Abstract
Denne studien retter fokus mot talemålet til ungdom i Aurskog-Høland. Med utgangspunkt i begrepet språklig regionalisering har jeg forholdt meg til tre varieteter i tilknytning til dette prosjektet, nemlig romeriksmål, som er det tradisjonelle talemålet i Aurskog-Høland, og talemåla på østkanten og vestkanten av Oslo. Jeg har også foretatt en situasjonsbetinga analyse av språkbruken til informantene. I tillegg har jeg knytta de språklige strategiene deres til personlighetsteori, noe som innebærer en typeinndeling av informantene i to kategorier – homo staticus og homo dynamicus.
Undersøkelsen er hovedsakelig kvalitativ.
Jeg har brukt intervju som innsamlingsmetode, og ettersom situasjonsbetinga språkbruk står sentralt i studien, har jeg operert med to intervjuer. Til sammen deltok åtte informanter fra to videregående skoler i prosjektet. Undersøkelsen munner ut i både en kvantitativ og kvalitativ analyse. Mens den kvantitative gir en framstilling av talemålet til informantene, legger den kvalitative vekt på uttalelsene deres om forhold som berører tematikken for prosjektet.
Studien viser at ungdom i Aurskog-Høland realiserer enkelte språktrekk på tradisjonelt vis, mens andre forekommer i modifisert form. På den måten er talemålet deres prega av både intra- og interindividuell variasjon. Det tyder på at den språklige regionaliseringsprosessen virker i området. Den situasjonsbetinga analysen antyder at det spesielt er realiseringa av variabelen trykkforhold som blir endra fra intervju til intervju. Når det gjelder typeinndelinga av informantene, ser det ut til at de såkalte homo staticusene viser større tendens til tradisjonell språkbruk enn homo dynamicusene.