Denne studien undersøker hvordan prosessorientert skrivepedagogikk brukes i skriveundervisningen i dag, med utgangspunkt i antatte negative lærerholdninger og påstander om at prosesskriving er ”ut”. Prosessorientert skriving ...

Når elever begynner på ungdomstrinnet, er begynneropplæringen avsluttet. De er i gang med den såkalte andre leseopplæringen. Målet med denne oppgaven er å besvare problemstillingen Hvordan foregår leseopplæringen i norskfaget ...

Formålet med denne studien har vært å undersøke norsklæreres gode muntlige tilbakemeldinger. Forskning på tilbakemeldinger er ofte generell, men denne studien er knyttet til norskfaget, og søker å finne kjennetegn på hvordan ...

Denne oppgaven tar utgangspunkt i norskfaget på videregående trinn, og har som formål å undersøke hva norsklæreren bør ta hensyn til i utvelgelsen av skjønnlitterære tekster til bruk i klasserommet. Min hovedproblemstilling ...

Formålet med denne studien har vært å bidra med ny innsikt i et lite berørt forskningsfelt innen norsk forskning, nemlig forskning på elever med talevegring. Med utgangspunkt i teori og tidligere forskning som på den ene ...

Hensikten med denne avhandlingen har vært å undersøke potensielle utfordringer og muligheter som kan oppstå, dersom man bruker retorisk teori gjennom et vurderingsskjema som grunnlag for vurdering. Oppgaven tar utgangspunkt ...

Hensikten med denne avhandlingen har vært å undersøke potensielle utfordringer og muligheter som kan oppstå, dersom man bruker de retoriske bevismidlene ethos, pathos og logos som grunnlag for vurdering. Oppgaven tar ...

Å lese er én av de fem grunnleggende ferdighetene, og derfor en ferdighet som skal utøves i alle fag. Lesing er også tema for denne oppgaven. Denne masteroppgaven har undersøkt hvilke utfordringer og løsninger knyttet til ...

Sammendrag Helklassesamtalen er en utbredt undervisningsmetode i de fleste klasserom, men forskningen viser at mange lærere sliter med å aktivisere elevene til å delta i helklassesamtalen. Formålet med denne masteroppgaven ...

Denne studien undersøker hvordan lærere på videregående underviser i lyrikk. Når man hører ordet lyrikk i sammenheng med skole tenker man gjerne på diktanalyse og en komplisert tekst der man skal forsøke finne skjulte ...

Denne studien undersøker hvordan spilltenkning kan integreres i et undervisningsopplegg om nynorsk som sidemål. Spill og spillelementer har etter hvert fått en plass i ulike opplæringssammenhenger, og vi finner dem i alt ...

I denne masteroppgaven har jeg forsket på hvordan vi kan «skrive for å lære» ved å undersøke følgende problemstilling: Hvordan kan vi bruke skriving som et redskap for kunnskapsutvikling i norskfaget i VG2?. Dette gjorde ...

Per i dag er det lite av skoleforskningen som spesielt har rettet seg mot norsk på yrkesfaglige utdanningsprogram. Denne masteroppgaven er et forsøk på å belyse tendenser i oppgavesettene fra de ulike fylkene til lokalt ...

Innen utdanningsforskning har sammenlignende studier av elevers skjerm- og papirlesing ingen lang tradisjon, og det er fortsatt en bred fagdebatt om hva forskjellene består i (Frønes og Narvhus, 2011:11). I et lesedidaktisk ...

Formålet med denne studien har vært å undersøke hvorvidt noen spesifikke litteraturdidaktiske syn preger tre læreverk i norsk for yrkesfaglige elever, gjennom problemstillingen: Hvilket litteraturdidaktisk syn preger tre ...

Det overordnede temaet for denne oppgaven er elevers kognitive prosesser i arbeidet med oppgaver fra de nasjonale prøvene i lesing. Oppgavene i prøven skal måle elevenes generelle lesekompetanse, og utfordrer elevene på ...

Denne studien undersøker elevers vurdering av tekster på Internett. Nettekster kjennetegnes blant annet av at de ikke er autoriserte, og de er sjelden intendert for skolebruk. Samtidig går norske elever ofte på nett når ...

En vanlig arbeidspraksis i norskfaget er analyse og tolkning av dikt. I analyse- og tolkningsarbeidet er det ikke uvanlig at elever benytter seg av ulike tolkningsverktøy eller støtteark, ofte gitt i form av analyseskjemaer. ...

Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke hvorvidt lærebøker i norsk på vg1 kan være en ressurs for læreren i planleggingen og gjennomføringen av undervisning i trening og utvikling av muntlige ferdigheter. Ideen ...

Formålet med denne masteroppgåva er å kartlegge elevar sin faktiske språkbruk, språklege og sosiale identitet og språksosiale kompetanse og undersøke om det er samanheng mellom valet av talemålsvarietet og dei sosiale ...

I denne masteroppgaven har jeg sett nærmere på hvordan arbeidet med fordypningsoppgaven gjennomføres i norskfaget i VG3 på tre skoler. Den store valgfriheten oppgaven legger opp til, og den store bredden som finnes i ...

Formålet med denne oppgaven har vært å se på hvordan lesestrategiundervisning foregår i arbeid med minoritetsspråklige elever med behov for særskilt norskopplæring, og hvilke refleksjoner og kunnskaper disse elevene sitter ...

Føremålet med denne oppgåva, er å sjå på kva for potensial som kan ligge i jobbe med kontroversielle, skjønnlitterære tekstar, i norskfaget i ungdomsskulen. Dette har eg undersøkt, ved å gjennomføre ein kvalitativ studie, ...

I denne masteroppgaven har jeg gjennomført en studie i om det finnes kriterier for vurdering av sammensatte elevtekster innenfor norskfaget på tre videregående skoler. Mine grunner for å undersøke dette var basert på egen ...

Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvordan lærere kan tilrettelegge for elevdeltagelse i litterære samtaler. Med utgangspunkt i et sosiokulturelt læringssyn der språket og samtalen spiller en sentral ...

Formålet med denne oppgaven er å undersøke betingelsene for undervisning i kompetansemålet i norsk for VG1 som angir at elevene skal drøfte kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et utvalg samtidstekster ...

I denne masteroppgaven er hensikten å se nærmere på hva som kjennetegner elever med lav lesekompetanse, nærmere bestemt elever som skårer under kompetansenivå 2 i lesing i PISA-undersøkelsen. Undersøkelser viser at elever ...

Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke elevenes framføringer i et dialogisk perspektiv. Utgangspunktet for oppgaven ligger i forskning som sier at framføringene etterfølges av et antiklimaks. Tanken om at ...

Denne masteroppgåva handlar om gutar på yrkesfag sine haldningar til skriving. Her er det då særleg fokusert på kva rolle karakterar spelar i eit skrivearbeid, i kva grad elevane opplever at skrivinga er nyttig, og om ...

Denne masteroppgaven omhandler vurdering FOR læring. Nærmere bestemt søker den etter å svare på om et utvalg elever i den videregående skolen opplever at vurdering brukes som et redskap for læring i norskfaget. I tillegg ...

Tittelen på denne oppgaven er «Den optimale leseren – om motivasjon, strategibruk og utholdenhet i forbindelse med leseprestasjoner i den videregående skolen». Jeg vil kartlegge hva som kjennetegner den sterke leseren ...

Denne studien handler om elevers bruk av retorikk i framføringer. Den overordnede problemstillingen lyder slik: hvordan vurderer et utvalg elever i Vg1 og Vg2 egen bruk av retorikk i framføringer? Knyttet til dette stiller ...

Det overordnede temaet for denne masteroppgaven er genusavvik, og helt spesifikt undersøkes 48 tekster skrevet av elever på en skole med overvekt av minoritetsspråklige. Til grunn for undersøkelsen ligger forståelsen om ...

Sammendrag I denne masteroppgaven tar jeg for meg situasjonen til en liten gruppe voksne innvandrerelever i årene 2009-2011. De var tatt opp til videregående opplæring, studiespesialiserende opplæringsprogram, etter §4A-3 ...

Formålet med denne avhandlingen var å undersøke bruken av femavsnittsmetoden som skrivepedagogisk metode i videregående skole. Femavsnittsmetoden er en tredelt tekstproduksjons- og tekststruktureringsmetode forankret i ...

I 2006 ble det nye læreplanverket, LK06 (Kunnskapsløftet), innført. Før 2006 hadde leseopplæring hovedsakelig vært norskfagets domene og ansvar, men i LK06 ble lesing nedfelt som en grunnleggende ferdighet i alle fag og ...

Denne masteroppgaven handler om elevmedvirkning i vurderingen av skriftlige tekster, og undersøkelsen er foretatt med elever i første klasse på videregående skole, også kalt VG1. I de siste årene har det vært mye fokus på ...

Hvis alle lærere skal undervise i grunnleggende ferdigheter i lesing, hvordan skal samfunnsfagslæreren på videregående undervise i lesing da? Det forsøker jeg å gi et svar på i denne masteroppgaven. Med innføringen av ...

I denne studien undersøker jeg kodeveksling i samtaler mellom voksne romer i norskopplæring og ser på holdninger knyttet til slik veksling. Jeg har valg en interaksjonell tilnærming til kodeveksling, der kodevekslingens ...

Det overordnede temaet for denne oppgaven er elevers lesing av tekster fra nasjonale leseprøver. I oppgaven undersøker jeg hvordan fire elever leser tre sammensatte tekster fra nasjonale prøver, og hvordan de løser oppgavene ...

Studien tar utgangspunkt i tekster som er frembrakt av egen undervisning i norsk på ungdomsskolen. Som lærer har jeg vært ansvarlig for norskundervisningen i to klasser gjennom deres 9. og 10. skoleår. Denne studien omhandler ...

Med implementering av lesing som en grunnleggende ferdighet i alle fag understrekes betydningen av å utvikle elevers leseferdigheter knyttet til ulike teksttyper. Sakprosatekster utgjør en tekstsjanger som elever i ...

Oppgaven er en deskriptiv studie av en 10.-klasses internettvaner på fritiden som kartlegger hva en skoleklasse på 21 elever gjør på nettet etter skoletid. Problemstillingen i oppgaven er: Hvordan er internettaktiviteten ...

Sammendrag Det overordnede tema for masteroppgaven er minoritetsspråklige elevers lesekompetanse i PISA-undersøkelsen 2009. Mer spesifikt undersøkes svar på tre frigitte tekster i lesing fra PISA 2009 av seks minoritetsspråklige ...

Denne masteroppgaven omhandler autentiske og simulerte leserinnlegg som er skrevet av ungdom. Autentiske leserinnlegg har blitt publisert til lesere utenfor skolen, mens simulerte leserinnlegg er skrevet i en opplæringssituasjon ...

I Norge har vi to sidestilte målformer, bokmål og nynorsk. Helt siden jamstillingsvedtaket i 1885 har det vært mye debatt og et stadig endret styrkeforhold mellom målformene. Med denne masteroppgaven ønsker jeg å se på ...

Avhandlingens motivasjon og tema: Ut fra et samspill mellom sosiolingvistikken og feminismen som begge blomstret på 70-tallet, sprang språk –og kjønnforskningen frem. Nettopp her ligger avhandlingens teoretiske utgangspunkt. ...

Temaet i denne masteroppgaven er hvordan læreren snakker med eleven i den formelle elevsamtalen. Elevsamtalen er samtaler mellom kun lærer og elev. Den er fastsatt i skolelovverket (jf. f.eks. Forskrift til opplæringslova) ...

Denne masteroppgaven handler om bedømmersamsvar i norsk skriftlig i den videregående skolen. Det er en kasusstudie av fem læreres vurdering av et utvalg på fem tekster i den hensikt å finne svar på følgende problemstilling: ...

Bakgrunnen for denne oppgaven er Kunnskapsløftets krav om grunnleggende ferdigheter som en integrert del av alle fag. Dette er nytt i forhold til tidligere planer, og det er et punkt som det stilles store forventninger til ...

Problemområdet I denne studien undersøker jeg hvilken rolle tabuutfordrende ord og uttrykk spiller i ungdommers identitetsforhandlinger. Basert på empiri fra fire fokusgrupper med jenter og gutter fra Oslos vest- og ...

Denne studien handler om undervisning i retorikk knyttet opp mot praktisk anvendelse innenfor muntlige tekster i norskfaget. I læreplanen, Kunnskapsløftet 06, er retorikk trukket inn kun som et analyseredskap av skriftlige ...

Denne masteroppgaven tar for seg sammensatte tekster i norskfaget. De sammensatte tekstene som undersøkes er muntlige fremføringer laget av elever på Vg2 og Vg3. Hensikten med oppgaven er å se nærmere på hvordan elever ...

Det overordnede temaet for denne oppgaven er elevers bruk av PowerPoint i muntlige presentasjoner. Avhandlingen undersøker mer spesifikt hvordan tre Vg3-klasser bruker PowerPoint når de skal presentere fordypningsoppgaven ...

Avhandlingen omhandler tekstkulturer i skoleavistekster. Bakgrunnen er at virksomheten Avis i skolen for fem år siden initierte et arbeid for å styrke skoleavis som didaktisk metode for elevenes læring og utvikling. Studien ...

Overordnet tema for undersøkelsen er vurdering av skriving underveis i en skriveprosess – i form av skriftlige lærerkommentarer til elevtekster. Forskningsspørsmålet søker svar på hvilken betydning en gruppe elever på ...

Landslaget for norskundervisning (LNU) presenterte i mars 2009 to sakprosalister under navnet LNUs sakprosakanon for skolen . Samtidslisten, som består av 20 tekster, strekker seg tidsmessig fra 1990 - 2009. Denne ...

Temaet i denne oppgaven er utvalg av sakprosatekster til norskundervisningen. Temaet belyses med et utvalg av sakprosatekster som Landslaget for norskundervisning (LNU) la frem i mars 2009 med tittelen Sakprosakanon. ...

Denne masteroppgaven tar for seg elevtekster som er blitt vurdert med et stort sprik til norskeksamen i grunnskolen våren 2009. Sprik vil her si en differanse på minimum to karakterer mellom sensorenes karakterforslag. Min ...

Bakgrunnen for denne studien er innføringen av skriving som grunnleggende ferdighet og de forhold som knytter seg til selve skrivekompetansebegrepet, skriveopplæringen, og testing og vurdering av elevers skrivekompetanse. ...

Det har vært tradisjon for å hevde at Aasens begrunnelse for landsmålet var tredelt. Allikevel er det den nasjonale og sosiale begrunnelsen som stadig blir trukket fram i diskusjonen om Aasens motivasjon for språkarbeidet. ...

Inversjon blir rekna som eit språktypologisk markert trekk ved norsk språk, og markerte trekk er vanskelege å læra og få automatisert, mange vil hevda uansett kva morsmål tileignaren har. Men det finst nokre få språk i ...

I flere internasjonale leseundersøkelser gjør norske elever det dårligere enn i land det er naturlig å sammenlikne seg med. Etter utdanningsmyndighetenes umiddelbare sjokk etter publiseringen av resultatene fra den første ...

Tittelen på denne avhandlingen er også formulert problemstilling: Det nordiske perspektivet er styrket i norskfaget i videregående skole. Illusjon eller realitet? Hovedformålet er å få innsikt i læreres holdninger til ...

Denne masteroppgåva er ein kvalitativ studie som er relatert til hovudområdet samansette tekstar i den nye fagplanen i norsk for læreplanen Kunnskapsløftet. Eg argumenterer for at denne nye fagplanen opnar opp for at ein ...

Denne masteroppgaven tar for seg sammensatte elevtekster i norskfaget. De sammensatte tekstene som undersøkes er prosjektpresentasjoner laget av elever på vg2 og vg3. Hensikten med oppgaven er å se nærmere på hva som ...

Tiden da skriving i norskfaget bare var å skrive individuelle tekster for hånd i et stille rom uten adgang til andre kilder enn sitt eget hode, er definitivt over. Det aktualiserer kildetematikk sett sammen med norskfaget. ...

Bokmålsnormalen åpner for valgfrihet i ortografi og morfologi. Valgfriheten var først et virkemiddel for å skape et norsk språk, de fornorskede formene ble valgfrie ved siden av de tradisjonelle danske. Senere ble valgfrie ...

Å vurdere og karaktergradere tekster oppleves ofte som en vanskelig affære for lærere. Hver vurderer har sin egen oppfatning av teksten, og begrunner dermed positive og negative sider ved den på ulik bakgrunn. Dette kan ...

Gjennom samtaleanalyse, bygget på prinsipper i Conversational Analysis, CA, har jeg ønsket å fokusere på minoritetsspråkliges autentiske bidrag som kompetente samtaledeltakere innenfor en profesjonell kontekst. Opptak av ...

Kristne privatskoler drives etter de offentlige læreplaner. Men de har i sine formål et tillegg til den offentlige læreplanen. For de fleste slike skoler består dette tillegget av generelle læreplaner eller andre basisdokumenter ...

Avhandlinga Rettskrivingsstudiar etter 1980 – ein komparativ analyse av studiar i nynorsk og bokmål er ein samanliknande studie av ulike rettskrivingsstudiar i nynorsk og bokmål gjorde etter 1980. Geirr Wiggen (1982) har ...

Det overordnede temaet for avhandlingen er lesekompetanse i norskfaget på videregående trinn. Mer spesifikt blir lesekompetansen blant minoritetsspråklige elever på Vg1 undersøkt. Økt forskningsfokus på området har ført ...

Denne studien har tatt utgangspunkt i et leseprosjekt om Jostein Gaarders roman Kabalmysteriet, som ble gjennomført i en 8. klasse hvor jeg selv er faglærer. Ved siden av å lese boken har elevene levert inn handlingsreferater ...

Oppgaven er en del av skriveprosjektet Skriving på tvers av fag og er en casestudie av skriving og skriveopplæring på idrettsfag.Målet med undersøkelsen var å finne ut hva som kjennetegner skrivingen og skriveopplæringen ...

Bakgrunnen for oppgaven var KAL-rapportens konklusjon om at bakgrunnen for det relativt gode samsvaret mellom bedømmere i ungdomskolen. Dette tolkingsfellesskapet er utviklet gjennom samtalene mellom lærere og elever, ...

Studien tar utgangspunkt i et skriveprosjekt som ble gjennomført i regi av Utdanningsetaten i forbindelse med Ibsenjubiléet i 2006. Prosjektet inkluderte syv 10. klasser ved syv forskjellige ungdomsskoler i Oslo, og ...

Som følge av norske elevers dårlige resultater i internasjonale leseundersøkelser de siste åra, har fokuset på undervisning i bruk av lesestrategier økt. Utviklingen av en bevisst bruk av lesestrategier tar tid og krever ...

Masteroppgaven handler om sammensatte tekster i videregående skole, studieforberedende studieretning. Målet med oppgaven var å finne ut mer om elevenes motivasjon og deres kompetanse i arbeidet med sammensatte tekster i ...

Intensjonen med denne oppgaven er å undersøke utviklingen av elevers lese- og skrivekompetanse i prosjektet Ungdommens kritikerpris . I prosjektet, som kom i stand etter et initiativ fra Foreningen !les , skulle elevene ...

I denne oppgaven har jeg fokusert på begrepsforståelse i naturfag. Jeg har gjennomført en spørreundersøkelse om begrepsforståelse i naturfag blant elever og lærere på 8.trinn. Spørreundersøkelsen er utgangspunkt for ...

Den nye læreplanen, Kunnskapsløftet, med de grunnleggende ferdighetene som basis bringer noe helt nytt inn i de ulike skolefagene. Skriving er ikke lenger bare norsklærerens domene, denne ferdigheten skal, sammen med de ...

Det overordna temaet for avhandlinga er nynorsk som sidemål på ungdomsskulen. Meir spesifikt blir fritaksregelen i forskrift for opplæringslova §3-6 undersøkt. Denne gir alle som har andre morsmål enn norsk, samisk, finsk ...

Målet med denne oppgaven har vært å finne ut hvordan elever på 5.trinn har oppfattet og reagert på Tormod Haugens Georg og Gloria (og Edvard), en barnebok som ble lest høyt og bearbeidet i klassen. Ved bruk av ulike ...

Flere nasjonale og internasjonale undersøkelser har vist at norske elever leser dårligere enn elever i land vi ønsker å sammenligne oss med, og dårligere enn elever i Norge tidligere har gjort. Det blir flere svake elever, ...

I Kunnskapsløftet er muntlige ferdigheter vektlagt. Å kunne uttrykke seg muntlig er en av seks grunnleggende ferdigheter og skal inngå i alle fag på alle trinn. Gjennom masteroppgaven ønsket jeg å vinne ny innsikt i aspekter ...

Denne masteroppgaven handler om et undervisningsopplegg i litteraturundervisningen i norskfaget på et Forkurs for ingeniør- og maritim utdanning ved en av landets høgskoler. Undersøkelsen skal belyse hvorvidt motivasjon ...

Dette er ein fagdidaktisk studie av munnleg forteljing i undervisning av ungdom og vaksne. Problemstellinga for undersøkinga har vore korleis ein som pedagog kan forstå munnleg forteljing i undervisning av eldre elevar. I ...

Denne oppgavens tema er N. F. S. Grundtvigs fremstilling av morsmålets plass og funksjon i ”Skolen for Livet”, folkehøyskolen. Målet er å vise at Grundtvigs skoletanker, som ble formulert for over 150 år siden, fortsatt ...

Tema/Problemstilling: Formålet med oppgaven er å studere hvordan tegneserier som undervisningsemne blir realisert, med bakgrunn i de emnespesifikke målene som skisseres for arbeid med tegneserier i norsk på 8. trinn med ...

SAMMENDRAG AV MASTEROPPGAVEN I NORDISKDIDAKTIKK TITTEL: ”CHRISTINE ER EN HORE” . En komparativ studie av kjønnsrelatert språkbruk blant jenter i to Oslo-skoler. AV: BRÆCK, Charlotte PROGRAM: Masterspesialisering i ...

Tema/Problemstilling: Bakgrunnen for valg av tema ligger i den dagsaktuelle situasjonen. Innføringen av nasjonale prøver, bl.a. i lesing, Norges relativt lave plassering i flere internasjonale leseundersøkelser sammen ...

Bakgrunnen for problemstillingen er innføringen av Kunnskapsløftet ved en skole på østlandsområdet skoleåret 2005/2006, ett år før den obligatoriske innføringen. Jeg har fulgt noen av lærerne og de fleste elevene på 8. ...

Denne studien retter fokus mot talemålet til ungdom i Aurskog-Høland. Med utgangspunkt i begrepet språklig regionalisering har jeg forholdt meg til tre varieteter i tilknytning til dette prosjektet, nemlig romeriksmål, som ...

Emne og problemstillinger: Jeg valgte å skrive om nynorsk som sidemål i grunnskolen i Oslo fordi jeg er opptatt av språk- og skolepolitikk, og fordi jeg oppfatter emnet som svært aktuelt. Tidligere forskning tyder på at ...

Jeg ønsker i denne avhandlingen å rette fokuset mot innslagene av teori og praksis i den obligatoriske delen av norskfaget i allmennlærerutdanningen, norsk 1. Denne avhandlingen består av to hoveddeler. I del en går jeg ...

Formålet med denne didaktisk rettete studien er å kartlegge og tolke kanoniseringstendenser i lærebøkenes kapitler om samtidslitteraturen. I den forbindelse ble samtidslitteraturen forstått som perioden fra 1980 og fram ...