Formålet med denne studien har vært å undersøke klasseromspraksiser knyttet til Henrik Ibsens tekster. Med fagfornyelsen i full anmarsj er bruken av eldre litteratur i klasserommet og kanon i skolen på ny et samtaletema. ...

Denne studien undersøker opplevelser av og erfaringer med litteraturarbeid på yrkesfag, sett fra norsklæreres perspektiv. Målet med oppgaven er å besvare følgende problemstilling: Hva vektlegger lærere når de jobber med ...

Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan lærere arbeider med gutters leseferdighet, motivasjon og leseopplevelse, og hvordan de bruker den nasjonale leseprøven til å justere sin leseundervisning. Jeg har ...

Denne studien undersøker videregåendeelevers opplevelse av egen læring i møte med skriverammer som skal støtte arbeidet med å produsere norskfaglige analysetekster. Skriverammer er en type formstøtte i skriveundervisningen, ...

Denne oppgaven undersøker hvilket vurderingsgrunnlag norsklærere i videregående skole legger til grunn for å sette standpunktkarakter i norsk muntlig. Grunnen for å undersøke dette temaet kom på bakgrunn av konklusjonen ...

Denne studien undersøker skriving i norskfaget på yrkesfaglige studieprogram. Hensikten er å finne ut mer om hvilke skriveoppgaver lærerne gir, hvordan de ønsker at det skal arbeides med skriving og hva de mener påvirker ...

Temaet i denne masteroppgaven er norsklæreres forståelse og bruk av de to sentrale norskfaglige begrepene «sjanger» og «teksttype». Etter revideringen av Kunnskapsløftet (LK06) i 2013, har både sjanger- og teksttypebegrepet ...

Oppgaven undersøker hvilke diskurser som brukes om norskfaget i den offentlige debatten knyttet til fagfornyelsen, prosessen der alle skolens fag får nye læreplaner som skal implementeres høsten 2020. Hvilke begrunnelser, ...

Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan elevene bes jobbe med grammatikk i læreverk i norsk for ungdomstrinnet. Det har over lengre tid vært en debatt knyttet til grammatikkundervisning i morsmålsfaget. ...

Temaet for denne oppgaven er elevers oppfattelse av begrepet muntlig kompetanse og deres opplevelse av lærerens vurderingspraksis av muntlige fremføringer i norsk. Oppgavens problemstilling er «Hva oppfatter elever på ...

Denne oppgaven er en masteroppgave i norskdidaktikk hvor formålet er å undersøke hvilke erfaringer og utfordringer norsklærere har knyttet til bruken av modelltekst i skriveopplæringen. Oppgavens problemstilling er “Hvordan ...

Denne studien tar for seg et lærersamarbeid mellom fagene norsk og treningslære i en videregående skole. Lærerne har over en lengre periode samarbeidet om å utvikle skriveundervisningen til elevene. Sammen har de utforsket ...

I denne studien undersøker jeg hvordan fire norsklærere underviser i førskrivingsfasen. Bakgrunnen for valg av tema er at lærere har oppgitt at de bruker førskrivingsfasen og at de synes den er viktig i skriveprosessen ...

Fagsamtalen er en relativt ny muntlig vurderingsform i norskfaget. Som vurderingssituasjon er fagsamtalen spesielt egnet til å ivareta samtaleaspektet ved muntligheten. Selv om det finnes mye forskning på vurdering generelt, ...

Formålet med denne studien har vært å undersøke et utvalg norsklæreres muntlige vurderingspraksis og deres refleksjoner knyttet til en bestemt vurderingssituasjon, den muntlige fremføringen. Vurderingsforskningen er ofte ...

Denne studien undersøker tre læreres introduksjoner til et argumenterende skriveforløp på tiende trinn. Den argumenterende skrivediskursen er krevende for mange elever, og det er usikkert hvorfor dette er tilfelle. At det ...

Formålet med denne studien har vært å undersøke norsklæreres skriftlige tilbakemeldingspraksis. I norsk kontekst er det lite forskning på denne praksisen og hvordan den begrunnes, særlig på videregående skole. Den overordnede ...

Formålet med denne studien har vært å undersøke norsklæreres vurdering av muntlige fremføringer. På dette feltet finnes det begrenset med forskning, og jeg ønsker derfor at denne oppgaven kan være et bidrag på dette området. ...

Denne oppgaven er en undersøkelse av hvilke muligheter og utfordringer som ligger i arbeidet med å styrke leseundervisningen for svake lesere. I arbeidet med denne oppgaven, og som lærer i faget fordypning i norsk, har jeg ...

Denne oppgaven tar for seg ungdomsskoleelevers produksjon av sammensatte tekster, med et mål om å se hvordan de benytter seg av ulike modaliteter. De sammensatte tekstene som undersøkes er tolkninger av lyrikk, og produktet ...

Denne masteravhandlinga undersøker korleis elevar forstår kreativitet, med særskilt vekt på skriving i norskfaget. Forsking har synt at arbeidet med kreativitet i norskfaget i stor grad er prega av skriveoppgåver knytt til ...

Denne studien forsøker å belyse tekstutval i vidaregåande skule ved å fokusere på kva slags tekstar eit utval norsklærarar oppgjev å ha brukt i si undervisning. Med innføringa av Kunnskapsløftet i 2006 vart lister over ...

I 2017 ble debatten «Hva er galt med norskfaget?» vist på NRK2. Under denne debatten ble det diskutert ulike formeninger om hva litteraturundervisningen burde inneholde. Dette gjorde meg nysgjerrig på hvilke fokusområder ...

Formålet med denne studien er å undersøke hvordan norsklærere underviser i muntlige ferdigheter på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Dette er et felt som er lite berørt, og det vil derfor være hensiktsmessig å bidra med ...

Hensikten med denne studien er å se nærmere på tre læreres forståelse av begrepet kreative tekster, og vurdering av kreative tekster. Med utgangspunkt i teori og tidligere forskning om kreativitet og kreative tekster i ...

Problemstillingen for oppgaven er «Hvordan opplever et utvalg 8. klasseelever og deres lærer et konkret undervisningsopplegg i skjønnlitteratur etter overgangen fra barne- til ungdomstrinnet?». For å besvare problemstillingen ...

Denne studien undersøker modelltekstsamtaler om leserinnlegg på åttende trinn. Leserinnlegg er argumenterende tekster, og forskning har vist at ungdomsskoleelevers argumenterende skrivekompetanse er mangelfull. Det er ...

I denne masteravhandlingen undersøker vi høytpresterende elevers resonnerende skrivekompetanse. Tidligere har forskningen hovedsakelig vært rettet mot skrivekompetanse i grunnskolen, og det har ikke blitt gjort systematiske ...

Formålet med denne studien har vært å utforske hvordan norskfaget kan bidra til utdanning for bærekraftig utvikling (UBU). Bærekraftig utvikling i norskfaget er et lite belyst felt, men fagfornyelsen av kunnskapsløftet ...

Formålet med denne studien har vært å få et innblikk i hvordan norsklærere på ungdomsskolen underviser i formelle skriftspråklige ferdigheter. Tidligere forskning viser at ungdomsskoleelever har behov for undervisning ...

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvordan sju lærere som underviser i norsk på ungdomstrinnet bruker utdrag fra skjønnlitterære tekster i litteraturundervisningen. Utgangspunktet for oppgaven er knyttet mot debatt ...

Hensikten med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvilke muligheter og utfordringer lærere opplever i sidemålsundervisningen. Oppgaven tar utgangspunkt i nynorsk som sidemål, knyttet til minoritetsspråklige elever ...

Formålet med masteavhandlingen er å undersøke lytting i norskfaget, og den muntlige presentasjonen utgjør konteksten som lyttefenomenet studeres i. Problemstillingen min er: Hva slags lytting forventer lærerne av elevene, ...

Denne studien tar for seg norsklæreres erfaringer med og syn på funksjonell skriveopplæring. Sakprosa har fått en viktig posisjon både i norskfaget, i skolen og i samfunnet forøvrig, spesielt etter innføringen av Kunnskapsløftet ...

Denne studien undersøker hvordan norsklærere i den videregående skolen forstår det som kalles høytpresterende elever, og hvordan lærerne sier de tilrettelegger norskundervisningen for denne elevgruppa. Med høytpresterende ...

Oslo er en by med relativt høyt nivå av segregering. Formålet med denne studien har vært å undersøke om den store forskjellen i andel minoritetselever på ungdomsskoler i Oslo kan påvirke norsklæreres vurderingspraksis. ...

I denne masteravhandlingen undersøker vi høytpresterende elevers resonnerende skrivekompetanse. Tidligere har forskningen hovedsakelig vært rettet mot skrivekompetanse i grunnskolen, og det har ikke blitt gjort systematiske ...

Forskning viser at lesing av litterære utdrag tradisjonelt har vært en utbredt praksis i norskundervisningen (Penne, 2006, 2010, 2012; Skjelbred, Askeland, Maagerø & Aamotsbakken, 2017). Med Kunnskapsløftet i 2006 ble ...

I denne studien har digital tekstrespons vært det sentrale temaet. Formålet har vært å undersøke hvordan digital tekstrespons blir praktisert av læreren, og hvordan den brukes og oppleves av elevene. Problemstillingen har ...

Denne studien undersøker hvordan de retoriske appellformene uttrykkes i et mindre utvalg elevtekster. Problemstillingen lyder Hvordan kommer de retoriske appellformene etos, patos og logos til uttrykk i åtte argumenterende ...

Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke hvilke muligheter og utfordringer digitalt lydopptak gir som et alternativ til elevfremføringen i norskfaget. Oppgaven tar utgangspunkt i teori om at det finnes en utfordring ...

Helklassesamtalen er en utbredt undervisningsmetode og forekommer i de aller fleste klasserom i en eller annen form. Denne masteravhandlingen fokuserer på dialogisk undervisning og undersøker hvordan fem lærere samtaler ...

Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvordan trening og utvikling av den muntlige ferdigheten ”å lytte” inngår i oppgavene som er i lærebøkene i norskfaget på ungdomstrinnet. Utgangspunktet for oppgaven ...

I denne masteroppgaven har jeg studert hva argumenterende skriving er i en utvalgt niendeklasse, ved å utforske følgende problemstilling: Hvordan forstår læreren og elevene begrepet argumenterende tekst? Gjennom teorien ...

Denne studien undersøker opplevelser av og erfaringer med yrkesretting og relevans i norskfaget, sett fra norsklærere og yrkesfagelevers perspektiv. Målet med oppgaven er å besvare følgende problemstilling: Hvilket syn har ...

Sammendrag I denne studien er formålet å bidra til kunnskap om læringsfremmende vurdering ved ulike vurderingsordninger i norskfaget. Med utgangspunkt i teori og tidligere forskning innenfor vurdering generelt, og undervisning ...

Sammendrag I denne studien er formålet å bidra til kunnskap om læringsfremmende vurdering ved ulike vurderingsordninger i norskfaget. Med utgangspunkt i teori og tidligere forskning innenfor vurdering generelt, og undervisning ...

Formålet med denne studien har vært å undersøke om og hvordan underveisvurdering brukes av noen utvalgte norsklærere i helklassesamtale. Forskning på vurdering er ofte generell, og i stor grad knyttet til skriftlig vurdering. ...

Denne oppgaven tar for seg to læreverk på studiespesialiserende, begge på Vg1-nivå. Formålet er å se på hvordan litteraturkapitlene i bøkene behandles gjennom følgende problemstilling: «Hvilke litteraturdidaktiske syn ...

Formålet med denne studien har vært å utforske hvordan elever og lærere samtaler om litteratur, og hvordan man kan implementere det digitale verktøyet Samtavla som støtte i disse samtalene. Med et litteratur- og læringsteoretisk ...

I denne masteroppgaven har jeg forsket på opplæring i muntlige ferdigheter, nærmere bestemt hvordan en lærermodellering kan fungere som en muntlig modelltekst. Dette har jeg gjort ved å undersøke følgende problemstilling: ...

Denne studien undersøker hvordan tre lærere underviser i grammatikk på åttende trinn. Mye forskning har vist at grammatikkundervisning ikke har noen positiv innvirkning på elevers skrivekompetanse, og at den i verste fall ...

Hensikten med denne avhandlingen har vært å undersøke potensielle utfordringer og muligheter som kan oppstå, dersom man bruker retorisk teori gjennom et vurderingsskjema som grunnlag for vurdering. Oppgaven tar utgangspunkt ...

Å lese er én av de fem grunnleggende ferdighetene, og derfor en ferdighet som skal utøves i alle fag. Lesing er også tema for denne oppgaven. Denne masteroppgaven har undersøkt hvilke utfordringer og løsninger knyttet til ...

Per i dag er det lite av skoleforskningen som spesielt har rettet seg mot norsk på yrkesfaglige utdanningsprogram. Denne masteroppgaven er et forsøk på å belyse tendenser i oppgavesettene fra de ulike fylkene til lokalt ...

Hensikten med denne avhandlingen har vært å undersøke potensielle utfordringer og muligheter som kan oppstå, dersom man bruker de retoriske bevismidlene ethos, pathos og logos som grunnlag for vurdering. Oppgaven tar ...

Denne studien undersøker hvordan lærere på videregående underviser i lyrikk. Når man hører ordet lyrikk i sammenheng med skole tenker man gjerne på diktanalyse og en komplisert tekst der man skal forsøke finne skjulte ...

Denne studien undersøker hvordan spilltenkning kan integreres i et undervisningsopplegg om nynorsk som sidemål. Spill og spillelementer har etter hvert fått en plass i ulike opplæringssammenhenger, og vi finner dem i alt ...

Når elever begynner på ungdomstrinnet, er begynneropplæringen avsluttet. De er i gang med den såkalte andre leseopplæringen. Målet med denne oppgaven er å besvare problemstillingen Hvordan foregår leseopplæringen i norskfaget ...

Denne studien undersøker hvordan prosessorientert skrivepedagogikk brukes i skriveundervisningen i dag, med utgangspunkt i antatte negative lærerholdninger og påstander om at prosesskriving er ”ut”. Prosessorientert skriving ...

Formålet med denne studien har vært å undersøke norsklæreres gode muntlige tilbakemeldinger. Forskning på tilbakemeldinger er ofte generell, men denne studien er knyttet til norskfaget, og søker å finne kjennetegn på hvordan ...

I denne masteroppgaven har jeg forsket på hvordan vi kan «skrive for å lære» ved å undersøke følgende problemstilling: Hvordan kan vi bruke skriving som et redskap for kunnskapsutvikling i norskfaget i VG2?. Dette gjorde ...

Sammendrag Helklassesamtalen er en utbredt undervisningsmetode i de fleste klasserom, men forskningen viser at mange lærere sliter med å aktivisere elevene til å delta i helklassesamtalen. Formålet med denne masteroppgaven ...

Denne oppgaven tar utgangspunkt i norskfaget på videregående trinn, og har som formål å undersøke hva norsklæreren bør ta hensyn til i utvelgelsen av skjønnlitterære tekster til bruk i klasserommet. Min hovedproblemstilling ...

Formålet med denne studien har vært å bidra med ny innsikt i et lite berørt forskningsfelt innen norsk forskning, nemlig forskning på elever med talevegring. Med utgangspunkt i teori og tidligere forskning som på den ene ...

Det overordnede temaet for denne oppgaven er elevers kognitive prosesser i arbeidet med oppgaver fra de nasjonale prøvene i lesing. Oppgavene i prøven skal måle elevenes generelle lesekompetanse, og utfordrer elevene på ...

Formålet med denne studien har vært å undersøke hvorvidt noen spesifikke litteraturdidaktiske syn preger tre læreverk i norsk for yrkesfaglige elever, gjennom problemstillingen: Hvilket litteraturdidaktisk syn preger tre ...

Formålet med denne oppgaven er å undersøke betingelsene for undervisning i kompetansemålet i norsk for VG1 som angir at elevene skal drøfte kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et utvalg samtidstekster ...

Innen utdanningsforskning har sammenlignende studier av elevers skjerm- og papirlesing ingen lang tradisjon, og det er fortsatt en bred fagdebatt om hva forskjellene består i (Frønes og Narvhus, 2011:11). I et lesedidaktisk ...

Denne studien undersøker elevers vurdering av tekster på Internett. Nettekster kjennetegnes blant annet av at de ikke er autoriserte, og de er sjelden intendert for skolebruk. Samtidig går norske elever ofte på nett når ...

En vanlig arbeidspraksis i norskfaget er analyse og tolkning av dikt. I analyse- og tolkningsarbeidet er det ikke uvanlig at elever benytter seg av ulike tolkningsverktøy eller støtteark, ofte gitt i form av analyseskjemaer. ...

Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke hvorvidt lærebøker i norsk på vg1 kan være en ressurs for læreren i planleggingen og gjennomføringen av undervisning i trening og utvikling av muntlige ferdigheter. Ideen ...

Formålet med denne oppgaven har vært å se på hvordan lesestrategiundervisning foregår i arbeid med minoritetsspråklige elever med behov for særskilt norskopplæring, og hvilke refleksjoner og kunnskaper disse elevene sitter ...

Formålet med denne masteroppgåva er å kartlegge elevar sin faktiske språkbruk, språklege og sosiale identitet og språksosiale kompetanse og undersøke om det er samanheng mellom valet av talemålsvarietet og dei sosiale ...

Føremålet med denne oppgåva, er å sjå på kva for potensial som kan ligge i jobbe med kontroversielle, skjønnlitterære tekstar, i norskfaget i ungdomsskulen. Dette har eg undersøkt, ved å gjennomføre ein kvalitativ studie, ...

I denne masteroppgaven har jeg sett nærmere på hvordan arbeidet med fordypningsoppgaven gjennomføres i norskfaget i VG3 på tre skoler. Den store valgfriheten oppgaven legger opp til, og den store bredden som finnes i ...

I denne masteroppgaven har jeg gjennomført en studie i om det finnes kriterier for vurdering av sammensatte elevtekster innenfor norskfaget på tre videregående skoler. Mine grunner for å undersøke dette var basert på egen ...

Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvordan lærere kan tilrettelegge for elevdeltagelse i litterære samtaler. Med utgangspunkt i et sosiokulturelt læringssyn der språket og samtalen spiller en sentral ...

Denne masteroppgaven omhandler vurdering FOR læring. Nærmere bestemt søker den etter å svare på om et utvalg elever i den videregående skolen opplever at vurdering brukes som et redskap for læring i norskfaget. I tillegg ...

Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke elevenes framføringer i et dialogisk perspektiv. Utgangspunktet for oppgaven ligger i forskning som sier at framføringene etterfølges av et antiklimaks. Tanken om at ...

Denne masteroppgåva handlar om gutar på yrkesfag sine haldningar til skriving. Her er det då særleg fokusert på kva rolle karakterar spelar i eit skrivearbeid, i kva grad elevane opplever at skrivinga er nyttig, og om ...

I denne masteroppgaven er hensikten å se nærmere på hva som kjennetegner elever med lav lesekompetanse, nærmere bestemt elever som skårer under kompetansenivå 2 i lesing i PISA-undersøkelsen. Undersøkelser viser at elever ...

Tittelen på denne oppgaven er «Den optimale leseren – om motivasjon, strategibruk og utholdenhet i forbindelse med leseprestasjoner i den videregående skolen». Jeg vil kartlegge hva som kjennetegner den sterke leseren ...

Denne studien handler om elevers bruk av retorikk i framføringer. Den overordnede problemstillingen lyder slik: hvordan vurderer et utvalg elever i Vg1 og Vg2 egen bruk av retorikk i framføringer? Knyttet til dette stiller ...

Det overordnede temaet for denne masteroppgaven er genusavvik, og helt spesifikt undersøkes 48 tekster skrevet av elever på en skole med overvekt av minoritetsspråklige. Til grunn for undersøkelsen ligger forståelsen om ...

Sammendrag I denne masteroppgaven tar jeg for meg situasjonen til en liten gruppe voksne innvandrerelever i årene 2009-2011. De var tatt opp til videregående opplæring, studiespesialiserende opplæringsprogram, etter §4A-3 ...

Hvis alle lærere skal undervise i grunnleggende ferdigheter i lesing, hvordan skal samfunnsfagslæreren på videregående undervise i lesing da? Det forsøker jeg å gi et svar på i denne masteroppgaven. Med innføringen av ...

Formålet med denne avhandlingen var å undersøke bruken av femavsnittsmetoden som skrivepedagogisk metode i videregående skole. Femavsnittsmetoden er en tredelt tekstproduksjons- og tekststruktureringsmetode forankret i ...

Det overordnede temaet for denne oppgaven er elevers lesing av tekster fra nasjonale leseprøver. I oppgaven undersøker jeg hvordan fire elever leser tre sammensatte tekster fra nasjonale prøver, og hvordan de løser oppgavene ...

I denne studien undersøker jeg kodeveksling i samtaler mellom voksne romer i norskopplæring og ser på holdninger knyttet til slik veksling. Jeg har valg en interaksjonell tilnærming til kodeveksling, der kodevekslingens ...

Studien tar utgangspunkt i tekster som er frembrakt av egen undervisning i norsk på ungdomsskolen. Som lærer har jeg vært ansvarlig for norskundervisningen i to klasser gjennom deres 9. og 10. skoleår. Denne studien omhandler ...

Med implementering av lesing som en grunnleggende ferdighet i alle fag understrekes betydningen av å utvikle elevers leseferdigheter knyttet til ulike teksttyper. Sakprosatekster utgjør en tekstsjanger som elever i ...

Denne masteroppgaven handler om elevmedvirkning i vurderingen av skriftlige tekster, og undersøkelsen er foretatt med elever i første klasse på videregående skole, også kalt VG1. I de siste årene har det vært mye fokus på ...

I 2006 ble det nye læreplanverket, LK06 (Kunnskapsløftet), innført. Før 2006 hadde leseopplæring hovedsakelig vært norskfagets domene og ansvar, men i LK06 ble lesing nedfelt som en grunnleggende ferdighet i alle fag og ...