I 2017 ble debatten «Hva er galt med norskfaget?» vist på NRK2. Under denne debatten ble det diskutert ulike formeninger om hva litteraturundervisningen burde inneholde. Dette gjorde meg nysgjerrig på hvilke fokusområder ...

Formålet med masteavhandlingen er å undersøke lytting i norskfaget, og den muntlige presentasjonen utgjør konteksten som lyttefenomenet studeres i. Problemstillingen min er: Hva slags lytting forventer lærerne av elevene, ...

Denne studien undersøker modelltekstsamtaler om leserinnlegg på åttende trinn. Leserinnlegg er argumenterende tekster, og forskning har vist at ungdomsskoleelevers argumenterende skrivekompetanse er mangelfull. Det er ...

Forskning viser at lesing av litterære utdrag tradisjonelt har vært en utbredt praksis i norskundervisningen (Penne, 2006, 2010, 2012; Skjelbred, Askeland, Maagerø & Aamotsbakken, 2017). Med Kunnskapsløftet i 2006 ble ...

Denne studien tar for seg norsklæreres erfaringer med og syn på funksjonell skriveopplæring. Sakprosa har fått en viktig posisjon både i norskfaget, i skolen og i samfunnet forøvrig, spesielt etter innføringen av Kunnskapsløftet ...

Problemstillingen for oppgaven er «Hvordan opplever et utvalg 8. klasseelever og deres lærer et konkret undervisningsopplegg i skjønnlitteratur etter overgangen fra barne- til ungdomstrinnet?». For å besvare problemstillingen ...

Formålet med denne studien er å undersøke hvordan norsklærere underviser i muntlige ferdigheter på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Dette er et felt som er lite berørt, og det vil derfor være hensiktsmessig å bidra med ...

Denne studien undersøker hvordan norsklærere i den videregående skolen forstår det som kalles høytpresterende elever, og hvordan lærerne sier de tilrettelegger norskundervisningen for denne elevgruppa. Med høytpresterende ...

Oslo er en by med relativt høyt nivå av segregering. Formålet med denne studien har vært å undersøke om den store forskjellen i andel minoritetselever på ungdomsskoler i Oslo kan påvirke norsklæreres vurderingspraksis. ...

Formålet med denne studien har vært å utforske hvordan norskfaget kan bidra til utdanning for bærekraftig utvikling (UBU). Bærekraftig utvikling i norskfaget er et lite belyst felt, men fagfornyelsen av kunnskapsløftet ...

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvordan sju lærere som underviser i norsk på ungdomstrinnet bruker utdrag fra skjønnlitterære tekster i litteraturundervisningen. Utgangspunktet for oppgaven er knyttet mot debatt ...

Hensikten med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvilke muligheter og utfordringer lærere opplever i sidemålsundervisningen. Oppgaven tar utgangspunkt i nynorsk som sidemål, knyttet til minoritetsspråklige elever ...

I denne masteravhandlingen undersøker vi høytpresterende elevers resonnerende skrivekompetanse. Tidligere har forskningen hovedsakelig vært rettet mot skrivekompetanse i grunnskolen, og det har ikke blitt gjort systematiske ...

I denne masteravhandlingen undersøker vi høytpresterende elevers resonnerende skrivekompetanse. Tidligere har forskningen hovedsakelig vært rettet mot skrivekompetanse i grunnskolen, og det har ikke blitt gjort systematiske ...

Formålet med denne studien har vært å få et innblikk i hvordan norsklærere på ungdomsskolen underviser i formelle skriftspråklige ferdigheter. Tidligere forskning viser at ungdomsskoleelever har behov for undervisning ...

Hensikten med denne studien er å se nærmere på tre læreres forståelse av begrepet kreative tekster, og vurdering av kreative tekster. Med utgangspunkt i teori og tidligere forskning om kreativitet og kreative tekster i ...

Denne studien undersøker hvordan de retoriske appellformene uttrykkes i et mindre utvalg elevtekster. Problemstillingen lyder Hvordan kommer de retoriske appellformene etos, patos og logos til uttrykk i åtte argumenterende ...

Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke hvilke muligheter og utfordringer digitalt lydopptak gir som et alternativ til elevfremføringen i norskfaget. Oppgaven tar utgangspunkt i teori om at det finnes en utfordring ...

Helklassesamtalen er en utbredt undervisningsmetode og forekommer i de aller fleste klasserom i en eller annen form. Denne masteravhandlingen fokuserer på dialogisk undervisning og undersøker hvordan fem lærere samtaler ...

Sammendrag I denne studien er formålet å bidra til kunnskap om læringsfremmende vurdering ved ulike vurderingsordninger i norskfaget. Med utgangspunkt i teori og tidligere forskning innenfor vurdering generelt, og undervisning ...

I denne masteroppgaven har jeg studert hva argumenterende skriving er i en utvalgt niendeklasse, ved å utforske følgende problemstilling: Hvordan forstår læreren og elevene begrepet argumenterende tekst? Gjennom teorien ...

Denne studien undersøker opplevelser av og erfaringer med yrkesretting og relevans i norskfaget, sett fra norsklærere og yrkesfagelevers perspektiv. Målet med oppgaven er å besvare følgende problemstilling: Hvilket syn har ...

Sammendrag I denne studien er formålet å bidra til kunnskap om læringsfremmende vurdering ved ulike vurderingsordninger i norskfaget. Med utgangspunkt i teori og tidligere forskning innenfor vurdering generelt, og undervisning ...

Denne oppgaven tar for seg to læreverk på studiespesialiserende, begge på Vg1-nivå. Formålet er å se på hvordan litteraturkapitlene i bøkene behandles gjennom følgende problemstilling: «Hvilke litteraturdidaktiske syn ...

Formålet med denne studien har vært å utforske hvordan elever og lærere samtaler om litteratur, og hvordan man kan implementere det digitale verktøyet Samtavla som støtte i disse samtalene. Med et litteratur- og læringsteoretisk ...

I denne masteroppgaven har jeg forsket på opplæring i muntlige ferdigheter, nærmere bestemt hvordan en lærermodellering kan fungere som en muntlig modelltekst. Dette har jeg gjort ved å undersøke følgende problemstilling: ...

Denne studien undersøker hvordan tre lærere underviser i grammatikk på åttende trinn. Mye forskning har vist at grammatikkundervisning ikke har noen positiv innvirkning på elevers skrivekompetanse, og at den i verste fall ...

Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvordan trening og utvikling av den muntlige ferdigheten ”å lytte” inngår i oppgavene som er i lærebøkene i norskfaget på ungdomstrinnet. Utgangspunktet for oppgaven ...

Formålet med denne studien har vært å undersøke om og hvordan underveisvurdering brukes av noen utvalgte norsklærere i helklassesamtale. Forskning på vurdering er ofte generell, og i stor grad knyttet til skriftlig vurdering. ...

Per i dag er det lite av skoleforskningen som spesielt har rettet seg mot norsk på yrkesfaglige utdanningsprogram. Denne masteroppgaven er et forsøk på å belyse tendenser i oppgavesettene fra de ulike fylkene til lokalt ...

Hensikten med denne avhandlingen har vært å undersøke potensielle utfordringer og muligheter som kan oppstå, dersom man bruker retorisk teori gjennom et vurderingsskjema som grunnlag for vurdering. Oppgaven tar utgangspunkt ...

Å lese er én av de fem grunnleggende ferdighetene, og derfor en ferdighet som skal utøves i alle fag. Lesing er også tema for denne oppgaven. Denne masteroppgaven har undersøkt hvilke utfordringer og løsninger knyttet til ...

Denne studien undersøker hvordan lærere på videregående underviser i lyrikk. Når man hører ordet lyrikk i sammenheng med skole tenker man gjerne på diktanalyse og en komplisert tekst der man skal forsøke finne skjulte ...

Hensikten med denne avhandlingen har vært å undersøke potensielle utfordringer og muligheter som kan oppstå, dersom man bruker de retoriske bevismidlene ethos, pathos og logos som grunnlag for vurdering. Oppgaven tar ...

Denne studien undersøker hvordan spilltenkning kan integreres i et undervisningsopplegg om nynorsk som sidemål. Spill og spillelementer har etter hvert fått en plass i ulike opplæringssammenhenger, og vi finner dem i alt ...

I denne masteroppgaven har jeg forsket på hvordan vi kan «skrive for å lære» ved å undersøke følgende problemstilling: Hvordan kan vi bruke skriving som et redskap for kunnskapsutvikling i norskfaget i VG2?. Dette gjorde ...

Sammendrag Helklassesamtalen er en utbredt undervisningsmetode i de fleste klasserom, men forskningen viser at mange lærere sliter med å aktivisere elevene til å delta i helklassesamtalen. Formålet med denne masteroppgaven ...

Formålet med denne studien har vært å bidra med ny innsikt i et lite berørt forskningsfelt innen norsk forskning, nemlig forskning på elever med talevegring. Med utgangspunkt i teori og tidligere forskning som på den ene ...

Formålet med denne studien har vært å undersøke norsklæreres gode muntlige tilbakemeldinger. Forskning på tilbakemeldinger er ofte generell, men denne studien er knyttet til norskfaget, og søker å finne kjennetegn på hvordan ...

Denne oppgaven tar utgangspunkt i norskfaget på videregående trinn, og har som formål å undersøke hva norsklæreren bør ta hensyn til i utvelgelsen av skjønnlitterære tekster til bruk i klasserommet. Min hovedproblemstilling ...

Når elever begynner på ungdomstrinnet, er begynneropplæringen avsluttet. De er i gang med den såkalte andre leseopplæringen. Målet med denne oppgaven er å besvare problemstillingen Hvordan foregår leseopplæringen i norskfaget ...

Denne studien undersøker hvordan prosessorientert skrivepedagogikk brukes i skriveundervisningen i dag, med utgangspunkt i antatte negative lærerholdninger og påstander om at prosesskriving er ”ut”. Prosessorientert skriving ...

Formålet med denne oppgaven er å undersøke betingelsene for undervisning i kompetansemålet i norsk for VG1 som angir at elevene skal drøfte kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et utvalg samtidstekster ...

Det overordnede temaet for denne oppgaven er elevers kognitive prosesser i arbeidet med oppgaver fra de nasjonale prøvene i lesing. Oppgavene i prøven skal måle elevenes generelle lesekompetanse, og utfordrer elevene på ...

Formålet med denne studien har vært å undersøke hvorvidt noen spesifikke litteraturdidaktiske syn preger tre læreverk i norsk for yrkesfaglige elever, gjennom problemstillingen: Hvilket litteraturdidaktisk syn preger tre ...

Innen utdanningsforskning har sammenlignende studier av elevers skjerm- og papirlesing ingen lang tradisjon, og det er fortsatt en bred fagdebatt om hva forskjellene består i (Frønes og Narvhus, 2011:11). I et lesedidaktisk ...

Denne studien undersøker elevers vurdering av tekster på Internett. Nettekster kjennetegnes blant annet av at de ikke er autoriserte, og de er sjelden intendert for skolebruk. Samtidig går norske elever ofte på nett når ...

Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke hvorvidt lærebøker i norsk på vg1 kan være en ressurs for læreren i planleggingen og gjennomføringen av undervisning i trening og utvikling av muntlige ferdigheter. Ideen ...

Formålet med denne oppgaven har vært å se på hvordan lesestrategiundervisning foregår i arbeid med minoritetsspråklige elever med behov for særskilt norskopplæring, og hvilke refleksjoner og kunnskaper disse elevene sitter ...

En vanlig arbeidspraksis i norskfaget er analyse og tolkning av dikt. I analyse- og tolkningsarbeidet er det ikke uvanlig at elever benytter seg av ulike tolkningsverktøy eller støtteark, ofte gitt i form av analyseskjemaer. ...

Formålet med denne masteroppgåva er å kartlegge elevar sin faktiske språkbruk, språklege og sosiale identitet og språksosiale kompetanse og undersøke om det er samanheng mellom valet av talemålsvarietet og dei sosiale ...

Føremålet med denne oppgåva, er å sjå på kva for potensial som kan ligge i jobbe med kontroversielle, skjønnlitterære tekstar, i norskfaget i ungdomsskulen. Dette har eg undersøkt, ved å gjennomføre ein kvalitativ studie, ...

I denne masteroppgaven har jeg gjennomført en studie i om det finnes kriterier for vurdering av sammensatte elevtekster innenfor norskfaget på tre videregående skoler. Mine grunner for å undersøke dette var basert på egen ...

I denne masteroppgaven har jeg sett nærmere på hvordan arbeidet med fordypningsoppgaven gjennomføres i norskfaget i VG3 på tre skoler. Den store valgfriheten oppgaven legger opp til, og den store bredden som finnes i ...

Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvordan lærere kan tilrettelegge for elevdeltagelse i litterære samtaler. Med utgangspunkt i et sosiokulturelt læringssyn der språket og samtalen spiller en sentral ...

Denne masteroppgaven omhandler vurdering FOR læring. Nærmere bestemt søker den etter å svare på om et utvalg elever i den videregående skolen opplever at vurdering brukes som et redskap for læring i norskfaget. I tillegg ...

I denne masteroppgaven er hensikten å se nærmere på hva som kjennetegner elever med lav lesekompetanse, nærmere bestemt elever som skårer under kompetansenivå 2 i lesing i PISA-undersøkelsen. Undersøkelser viser at elever ...

Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke elevenes framføringer i et dialogisk perspektiv. Utgangspunktet for oppgaven ligger i forskning som sier at framføringene etterfølges av et antiklimaks. Tanken om at ...

Denne masteroppgåva handlar om gutar på yrkesfag sine haldningar til skriving. Her er det då særleg fokusert på kva rolle karakterar spelar i eit skrivearbeid, i kva grad elevane opplever at skrivinga er nyttig, og om ...

Denne studien handler om elevers bruk av retorikk i framføringer. Den overordnede problemstillingen lyder slik: hvordan vurderer et utvalg elever i Vg1 og Vg2 egen bruk av retorikk i framføringer? Knyttet til dette stiller ...

Tittelen på denne oppgaven er «Den optimale leseren – om motivasjon, strategibruk og utholdenhet i forbindelse med leseprestasjoner i den videregående skolen». Jeg vil kartlegge hva som kjennetegner den sterke leseren ...

Det overordnede temaet for denne masteroppgaven er genusavvik, og helt spesifikt undersøkes 48 tekster skrevet av elever på en skole med overvekt av minoritetsspråklige. Til grunn for undersøkelsen ligger forståelsen om ...

Sammendrag I denne masteroppgaven tar jeg for meg situasjonen til en liten gruppe voksne innvandrerelever i årene 2009-2011. De var tatt opp til videregående opplæring, studiespesialiserende opplæringsprogram, etter §4A-3 ...

Formålet med denne avhandlingen var å undersøke bruken av femavsnittsmetoden som skrivepedagogisk metode i videregående skole. Femavsnittsmetoden er en tredelt tekstproduksjons- og tekststruktureringsmetode forankret i ...

Det overordnede temaet for denne oppgaven er elevers lesing av tekster fra nasjonale leseprøver. I oppgaven undersøker jeg hvordan fire elever leser tre sammensatte tekster fra nasjonale prøver, og hvordan de løser oppgavene ...

I denne studien undersøker jeg kodeveksling i samtaler mellom voksne romer i norskopplæring og ser på holdninger knyttet til slik veksling. Jeg har valg en interaksjonell tilnærming til kodeveksling, der kodevekslingens ...

Denne masteroppgaven handler om elevmedvirkning i vurderingen av skriftlige tekster, og undersøkelsen er foretatt med elever i første klasse på videregående skole, også kalt VG1. I de siste årene har det vært mye fokus på ...

I 2006 ble det nye læreplanverket, LK06 (Kunnskapsløftet), innført. Før 2006 hadde leseopplæring hovedsakelig vært norskfagets domene og ansvar, men i LK06 ble lesing nedfelt som en grunnleggende ferdighet i alle fag og ...

Studien tar utgangspunkt i tekster som er frembrakt av egen undervisning i norsk på ungdomsskolen. Som lærer har jeg vært ansvarlig for norskundervisningen i to klasser gjennom deres 9. og 10. skoleår. Denne studien omhandler ...

Med implementering av lesing som en grunnleggende ferdighet i alle fag understrekes betydningen av å utvikle elevers leseferdigheter knyttet til ulike teksttyper. Sakprosatekster utgjør en tekstsjanger som elever i ...

Oppgaven er en deskriptiv studie av en 10.-klasses internettvaner på fritiden som kartlegger hva en skoleklasse på 21 elever gjør på nettet etter skoletid. Problemstillingen i oppgaven er: Hvordan er internettaktiviteten ...

Hvis alle lærere skal undervise i grunnleggende ferdigheter i lesing, hvordan skal samfunnsfagslæreren på videregående undervise i lesing da? Det forsøker jeg å gi et svar på i denne masteroppgaven. Med innføringen av ...

Sammendrag Det overordnede tema for masteroppgaven er minoritetsspråklige elevers lesekompetanse i PISA-undersøkelsen 2009. Mer spesifikt undersøkes svar på tre frigitte tekster i lesing fra PISA 2009 av seks minoritetsspråklige ...

Denne masteroppgaven handler om bedømmersamsvar i norsk skriftlig i den videregående skolen. Det er en kasusstudie av fem læreres vurdering av et utvalg på fem tekster i den hensikt å finne svar på følgende problemstilling: ...

Problemområdet I denne studien undersøker jeg hvilken rolle tabuutfordrende ord og uttrykk spiller i ungdommers identitetsforhandlinger. Basert på empiri fra fire fokusgrupper med jenter og gutter fra Oslos vest- og ...

Bakgrunnen for denne oppgaven er Kunnskapsløftets krav om grunnleggende ferdigheter som en integrert del av alle fag. Dette er nytt i forhold til tidligere planer, og det er et punkt som det stilles store forventninger til ...

I Norge har vi to sidestilte målformer, bokmål og nynorsk. Helt siden jamstillingsvedtaket i 1885 har det vært mye debatt og et stadig endret styrkeforhold mellom målformene. Med denne masteroppgaven ønsker jeg å se på ...

Avhandlingens motivasjon og tema: Ut fra et samspill mellom sosiolingvistikken og feminismen som begge blomstret på 70-tallet, sprang språk –og kjønnforskningen frem. Nettopp her ligger avhandlingens teoretiske utgangspunkt. ...

Temaet i denne masteroppgaven er hvordan læreren snakker med eleven i den formelle elevsamtalen. Elevsamtalen er samtaler mellom kun lærer og elev. Den er fastsatt i skolelovverket (jf. f.eks. Forskrift til opplæringslova) ...

Denne masteroppgaven omhandler autentiske og simulerte leserinnlegg som er skrevet av ungdom. Autentiske leserinnlegg har blitt publisert til lesere utenfor skolen, mens simulerte leserinnlegg er skrevet i en opplæringssituasjon ...

Landslaget for norskundervisning (LNU) presenterte i mars 2009 to sakprosalister under navnet LNUs sakprosakanon for skolen . Samtidslisten, som består av 20 tekster, strekker seg tidsmessig fra 1990 - 2009. Denne ...

Denne masteroppgaven tar for seg elevtekster som er blitt vurdert med et stort sprik til norskeksamen i grunnskolen våren 2009. Sprik vil her si en differanse på minimum to karakterer mellom sensorenes karakterforslag. Min ...

Bakgrunnen for denne studien er innføringen av skriving som grunnleggende ferdighet og de forhold som knytter seg til selve skrivekompetansebegrepet, skriveopplæringen, og testing og vurdering av elevers skrivekompetanse. ...

Det har vært tradisjon for å hevde at Aasens begrunnelse for landsmålet var tredelt. Allikevel er det den nasjonale og sosiale begrunnelsen som stadig blir trukket fram i diskusjonen om Aasens motivasjon for språkarbeidet. ...

Overordnet tema for undersøkelsen er vurdering av skriving underveis i en skriveprosess – i form av skriftlige lærerkommentarer til elevtekster. Forskningsspørsmålet søker svar på hvilken betydning en gruppe elever på ...

Temaet i denne oppgaven er utvalg av sakprosatekster til norskundervisningen. Temaet belyses med et utvalg av sakprosatekster som Landslaget for norskundervisning (LNU) la frem i mars 2009 med tittelen Sakprosakanon. ...

Denne masteroppgaven tar for seg sammensatte tekster i norskfaget. De sammensatte tekstene som undersøkes er muntlige fremføringer laget av elever på Vg2 og Vg3. Hensikten med oppgaven er å se nærmere på hvordan elever ...

Denne studien handler om undervisning i retorikk knyttet opp mot praktisk anvendelse innenfor muntlige tekster i norskfaget. I læreplanen, Kunnskapsløftet 06, er retorikk trukket inn kun som et analyseredskap av skriftlige ...

Det overordnede temaet for denne oppgaven er elevers bruk av PowerPoint i muntlige presentasjoner. Avhandlingen undersøker mer spesifikt hvordan tre Vg3-klasser bruker PowerPoint når de skal presentere fordypningsoppgaven ...

Avhandlingen omhandler tekstkulturer i skoleavistekster. Bakgrunnen er at virksomheten Avis i skolen for fem år siden initierte et arbeid for å styrke skoleavis som didaktisk metode for elevenes læring og utvikling. Studien ...

Tittelen på denne avhandlingen er også formulert problemstilling: Det nordiske perspektivet er styrket i norskfaget i videregående skole. Illusjon eller realitet? Hovedformålet er å få innsikt i læreres holdninger til ...

Kristne privatskoler drives etter de offentlige læreplaner. Men de har i sine formål et tillegg til den offentlige læreplanen. For de fleste slike skoler består dette tillegget av generelle læreplaner eller andre basisdokumenter ...

Tiden da skriving i norskfaget bare var å skrive individuelle tekster for hånd i et stille rom uten adgang til andre kilder enn sitt eget hode, er definitivt over. Det aktualiserer kildetematikk sett sammen med norskfaget. ...

Bokmålsnormalen åpner for valgfrihet i ortografi og morfologi. Valgfriheten var først et virkemiddel for å skape et norsk språk, de fornorskede formene ble valgfrie ved siden av de tradisjonelle danske. Senere ble valgfrie ...

Denne studien har tatt utgangspunkt i et leseprosjekt om Jostein Gaarders roman Kabalmysteriet, som ble gjennomført i en 8. klasse hvor jeg selv er faglærer. Ved siden av å lese boken har elevene levert inn handlingsreferater ...