Flerspråklighet skal bli sett på som en ressurs i undervisningen, og elever skal oppleve at det å kunne flere språk er en ressurs i skolen og samfunnet (Udir, 2020). I denne masteroppgaven ønsker jeg å vise hvordan ...

Skolen har en sentral rolle i å styrke elevers kritiske tekstkompetanse, slik at de kan navigere seg frem i en kompleks tekstverden. Dette viser seg også som en tydelig intensjon i læreplanrevisjonen LK20. Empiriske studier ...

Formålet med denne studien er å finne ut hvordan en modelltekst og et skriveforløp setter spor i tekster elever med norsk som andrespråk skriver. Problemstillingen for studien er derfor følgende: Hvordan setter et skriveforløp ...

Hensikten med denne studien er å undersøke hvordan eksplisitt undervisning basert på bruk av modelltekster kan støtte elever i egen argumenterende skriving. Den har fokus på hva læreren vektlegger i sin undervisning som ...

Formålet med denne studien har vært å undersøke den skjønnlitterære klassikerens posisjon i norskfaget og hvilke refleksjoner lærere gjør seg om sitt eget tekstvalg. Målet med oppgaven har vært å besvare følgende ...

Denne studien har som formål å undersøke hvordan et utvalg lærere danner et vurderingsgrunnlag med formelle og uformelle vurderingssituasjoner i norsk muntlig. Vurdering av muntlighet er relativt lite forsket på, tross ...

Formålet med denne studien har vært å undersøke tre norsklæreres tilbakemeldingspraksis på ungdomstrinnet, sett i lys av et «vurdering for læring (VfL)»-perspektiv. Viktige fokusområder i satsingen på en læringsfremmende ...

Formålet med denne studien er i utgangspunktet å vise fram ulike støttestrukturer som lærere benytter seg av i skriveopplæringen for norskfaget, samtidig ønsker jeg å vise hvordan de anvendes og hva som kan være problematisk. ...

Formålet med denne studien er å undersøke hva elever på vg3 oppfatter som vurderingsgrunnlaget for en fagsamtale i norsk, og hvordan de opplever lærerens tilbakemelding. Muntlig vurdering er et emne som er forsket lite på, ...

Problemstillinga eg undersøkjer i denne masteroppgåva er: «Kva kjenneteiknar den reflekterande skrivinga til eit utval elevar på ungdomssteget?» Bakgrunnen for studien er at «refleksjon» har fått auka tyding i kompetansemåla ...

Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke norsklæreres erfaringer av skriverammer i videregående skole. Problemstillingen har vært: «Hvordan bruker og vurderer tre norsklærere skriverammer i arbeid med fagskriving ...

Vi vet at norske ungdommer leser mindre nå sammenlignet med tidligere år. Denne studien har til hensikt å undersøke lesemotivasjonen og holdningene til lesing både på skolen og fritiden hos en gruppe ungdomsskoleelever med ...

Formålet med denne studien er å undersøke forståelsen av essaysjangeren i norskfaget. Dette gjøres gjennom en kritisk diskursanalyse av en 10. klasses undervisning i essaysjangeren, og en av elevens egenproduserte essay ...

Formålet med studien har vært å få innsikt i hvordan elever og lærere samtaler om skjønnlitterære tekster og sakprosatekster som framstiller unges livssituasjon. Fagfornyelsen av Kunnskapsløftet (LK2020) introduserer ...

Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan fremstillingen av nynorsk som sidemål har endret seg i grunnbøkene til to læreverk til ungdomstrinnet skrevet til henholdsvis Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, ...

Formålet med denne norskdidaktiske masteravhandlingen har vært å undersøke det problemstillingen legger føringer for: Hvordan oppfatter, aktualiserer og vurderer norsklærere essayet på videregående skole? Gjennom kvalitativ ...

Begrepet retorikk kom inn i norsk skole med K06, og har blitt ytterliggere vektlagt i LK20. Skriftlig retorisk analyse er en ofte gitt oppgave på skriftlig eksamen i norsk, og formålet med denne studien har i lys av dette ...

Alle norsklærere er pålagt gjennom læreplanen å undervise i litteratur. I takt med at et økende antall elever begynner på privatskoler, kan det være viktig for norsklærere å ha noen kunnskaper om hvordan litteraturundervisningen ...

Med læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 ble temaet “bærekraftig utvikling” lansert som ett av tre tverrfaglige temaer. Kunnskapsdepartementet fremholdt at de tverrfaglige temaene skulle integreres i hvert enkelt fag, ...

Denne studien tar for seg et undervisningsopplegg i norsk om et utdrag av Amalie Skrams «Forrådt» (1892) og samtidsnovellen «Bootylicious» (2009) av Anna Bache-Wiig. Begge tekstene omhandler ung kjærlighet og kjærlighetssorg. ...

Med fagfornyelsen (LK20) har kritisk tilnærming til tekst, kunnskap, språk og ytringer blitt en sentral del av alle fag, og i norskfaget er kritisk tilnærming til tekst et eget kjerneelement (Utdanningsdirektoratet, 2019). ...

Formålet med masteroppgaven er å undersøke hvilket potensial som kontroversiell litteratur kan ha i undervisning om sensitive tema, i tråd med norskfagets dannelsesprosjekt. Studien tar utgangspunkt i to av tre tverrfaglige ...

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvordan fire norsklærere på 10. trinn opplevde at den digitale undervisningsperioden våren 2020 påvirket muntlighetsopplæringen, gjennom den overordnede problemstillingen: Hvordan ...

Denne studien forsøker å belyse bruken av narrative filmer i norskfaget. Formålet med studien er å oppdrive kunnskap om hvilke narrative filmer som benyttes i norskundervisningen, og hvordan den narrative filmen arbeides ...

Forskning på videregående opplæring omhandler ofte studiespesialiserende utdanningsprogram, og sjeldent andre linjer. Selv om de yrkesfaglige elevene består av halvparten av elevene på videregående skole, finnes det svært ...

Med læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 ble temaet “bærekraftig utvikling” lansert som ett av tre tverrfaglige temaer. Kunnskapsdepartementet fremholdt at de tverrfaglige temaene skulle integreres i hvert enkelt fag, ...

Tidligere studier har vist at litteraturundervisningen i skolen i dag er mer preget av arbeid med sjangertrekk fremfor samtaler om tema og innhold i tekster. I tillegg viser PISA- undersøkelsen at norske elever har negative ...

Formålet med denne studien har vært å undersøke motivasjon for lesing av skjønnlitteratur blant elever på barne- og ungdomsarbeiderlinja. Dette er et relevant tema fordi forskning og undersøkelser viser noen tydelige ...

Denne studien har til hensikt å undersøke undervisningspraksis i, og norsklæreres holdninger til, nynorsk som sidemål. Tidligere forskning har vist at nynorsk som sidemål kan ha et holdningsproblem både blant elever og ...

Formålet med denne studien er å undersøke norsklæreres vurderingspraksis av norsk muntlig. Dette er et emne som har vært forsket lite på, og jeg ønsker derfor å bidra med mer informasjon til dette emnet. Problemstillingen ...

Denne masteroppgaven undersøker på hvilken måte flerspråklighet og annet språklig mangfold blir fremstilt i fire lærebøker i norsk på Vg1. Norge har alltid vært en flerspråklig nasjon, med urfolksspråk og nasjonale ...

I den nye læreplanen (LK20) defineres både verdier og kjerneelementer i norskfaget, og flerspråklighet som ressurs og kritisk tilnærming til tekst er sentralt. Formålet med denne kvalitative studien er å undersøke hvordan ...

Formålet med denne studien har vært å finne ut hvilke muligheter og utfordringer IGP (Individuell – Gruppe – Plenum) har som metode når det gjelder diskusjon av tekster i norskfaget. Studien baserer seg på en antagelse om ...

Denne studien undersøker to sidestilte problemstillinger: Hvordan bruker et utvalg Vg3-elever retorisk teori i skriftlige retoriske analyser? Hvordan forstår de begrepene de bruker? Analysene er skrevet av elever i Vg3, ...

I denne masteroppgaven har jeg studert fire norsklærere på ungdomsskolen sine forståelser og undervisning i reflekterende tekster. Jeg har tatt utgangspunkt i følgende problemstilling: hvordan oppfatter, vurderer og ...

Denne masteroppgaven handler om arabisktalende elever i norskundervisningen. I dag er det en økende andel tospråklige elever i skolen, og dette gir mangfoldige klasserom med ulike behov for tilrettelegging. I Norge har ...

I denne masteravhandlingen har jeg undersøkt problemstillingen «Hvilken kompetanse har et utvalg gutter på 10. trinn i argumenterende skriving?». Min hypotese er at tidligere forskning blant annet har vært for ensidig i ...

I studien har jeg forsøkt å belyse hvilke skriveroller elevene blir tildelt av skriveoppgavene i utvalgte kapitler i læreverkene Nye kontekst og Fabel. Elever må kunne utforme tekster som er tilpasset sosiale situasjoner, ...

Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke hva som kjennetegner utforskende skriving i norskfaget, da med særlig vekt på utforskende skriveoppgaver og tilhørende elevtekster. Ved å ta i bruk materialet samlet inn av ...

I dagens samfunn ser vi en stadig økning av flerspråklige elever i norske klasserom. Som følge av mangelen på kunnskap rundt flerspråklighetsopplæring og anerkjennelse av elevers språklige repertoar, opplever mange elever ...

Formålet med masteroppgaven er å undersøke om arbeid med muntlige framføringer også kan inkludere lytteundervisning i form av et aktivisert publikum. Ved å introdusere de digitale ressursene mobiltelefon og nettsiden ...

Formålet med denne studien har vært å undersøke klasseromspraksiser knyttet til Henrik Ibsens tekster. Med fagfornyelsen i full anmarsj er bruken av eldre litteratur i klasserommet og kanon i skolen på ny et samtaletema. ...

Denne studien undersøker opplevelser av og erfaringer med litteraturarbeid på yrkesfag, sett fra norsklæreres perspektiv. Målet med oppgaven er å besvare følgende problemstilling: Hva vektlegger lærere når de jobber med ...

Denne oppgaven er en undersøkelse av hvilke muligheter og utfordringer som ligger i arbeidet med å styrke leseundervisningen for svake lesere. I arbeidet med denne oppgaven, og som lærer i faget fordypning i norsk, har jeg ...

Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan elevene bes jobbe med grammatikk i læreverk i norsk for ungdomstrinnet. Det har over lengre tid vært en debatt knyttet til grammatikkundervisning i morsmålsfaget. ...

Temaet for denne oppgaven er elevers oppfattelse av begrepet muntlig kompetanse og deres opplevelse av lærerens vurderingspraksis av muntlige fremføringer i norsk. Oppgavens problemstilling er «Hva oppfatter elever på ...

I denne studien undersøker jeg hvordan fire norsklærere underviser i førskrivingsfasen. Bakgrunnen for valg av tema er at lærere har oppgitt at de bruker førskrivingsfasen og at de synes den er viktig i skriveprosessen ...

Fagsamtalen er en relativt ny muntlig vurderingsform i norskfaget. Som vurderingssituasjon er fagsamtalen spesielt egnet til å ivareta samtaleaspektet ved muntligheten. Selv om det finnes mye forskning på vurdering generelt, ...

Denne oppgaven er en masteroppgave i norskdidaktikk hvor formålet er å undersøke hvilke erfaringer og utfordringer norsklærere har knyttet til bruken av modelltekst i skriveopplæringen. Oppgavens problemstilling er “Hvordan ...

Denne studien tar for seg et lærersamarbeid mellom fagene norsk og treningslære i en videregående skole. Lærerne har over en lengre periode samarbeidet om å utvikle skriveundervisningen til elevene. Sammen har de utforsket ...

Denne masteravhandlinga undersøker korleis elevar forstår kreativitet, med særskilt vekt på skriving i norskfaget. Forsking har synt at arbeidet med kreativitet i norskfaget i stor grad er prega av skriveoppgåver knytt til ...

Denne oppgaven tar for seg ungdomsskoleelevers produksjon av sammensatte tekster, med et mål om å se hvordan de benytter seg av ulike modaliteter. De sammensatte tekstene som undersøkes er tolkninger av lyrikk, og produktet ...

Denne studien forsøker å belyse tekstutval i vidaregåande skule ved å fokusere på kva slags tekstar eit utval norsklærarar oppgjev å ha brukt i si undervisning. Med innføringa av Kunnskapsløftet i 2006 vart lister over ...

Formålet med denne studien har vært å undersøke norsklæreres skriftlige tilbakemeldingspraksis. I norsk kontekst er det lite forskning på denne praksisen og hvordan den begrunnes, særlig på videregående skole. Den overordnede ...

Formålet med denne studien har vært å undersøke norsklæreres vurdering av muntlige fremføringer. På dette feltet finnes det begrenset med forskning, og jeg ønsker derfor at denne oppgaven kan være et bidrag på dette området. ...

Formålet med denne studien har vært å undersøke et utvalg norsklæreres muntlige vurderingspraksis og deres refleksjoner knyttet til en bestemt vurderingssituasjon, den muntlige fremføringen. Vurderingsforskningen er ofte ...

Denne studien undersøker tre læreres introduksjoner til et argumenterende skriveforløp på tiende trinn. Den argumenterende skrivediskursen er krevende for mange elever, og det er usikkert hvorfor dette er tilfelle. At det ...

Denne studien undersøker videregåendeelevers opplevelse av egen læring i møte med skriverammer som skal støtte arbeidet med å produsere norskfaglige analysetekster. Skriverammer er en type formstøtte i skriveundervisningen, ...

Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan lærere arbeider med gutters leseferdighet, motivasjon og leseopplevelse, og hvordan de bruker den nasjonale leseprøven til å justere sin leseundervisning. Jeg har ...

Denne oppgaven undersøker hvilket vurderingsgrunnlag norsklærere i videregående skole legger til grunn for å sette standpunktkarakter i norsk muntlig. Grunnen for å undersøke dette temaet kom på bakgrunn av konklusjonen ...

Denne studien undersøker skriving i norskfaget på yrkesfaglige studieprogram. Hensikten er å finne ut mer om hvilke skriveoppgaver lærerne gir, hvordan de ønsker at det skal arbeides med skriving og hva de mener påvirker ...

Oppgaven undersøker hvilke diskurser som brukes om norskfaget i den offentlige debatten knyttet til fagfornyelsen, prosessen der alle skolens fag får nye læreplaner som skal implementeres høsten 2020. Hvilke begrunnelser, ...

Temaet i denne masteroppgaven er norsklæreres forståelse og bruk av de to sentrale norskfaglige begrepene «sjanger» og «teksttype». Etter revideringen av Kunnskapsløftet (LK06) i 2013, har både sjanger- og teksttypebegrepet ...

I 2017 ble debatten «Hva er galt med norskfaget?» vist på NRK2. Under denne debatten ble det diskutert ulike formeninger om hva litteraturundervisningen burde inneholde. Dette gjorde meg nysgjerrig på hvilke fokusområder ...

I denne studien har digital tekstrespons vært det sentrale temaet. Formålet har vært å undersøke hvordan digital tekstrespons blir praktisert av læreren, og hvordan den brukes og oppleves av elevene. Problemstillingen har ...

I denne masteravhandlingen undersøker vi høytpresterende elevers resonnerende skrivekompetanse. Tidligere har forskningen hovedsakelig vært rettet mot skrivekompetanse i grunnskolen, og det har ikke blitt gjort systematiske ...

Oslo er en by med relativt høyt nivå av segregering. Formålet med denne studien har vært å undersøke om den store forskjellen i andel minoritetselever på ungdomsskoler i Oslo kan påvirke norsklæreres vurderingspraksis. ...

I denne masteravhandlingen undersøker vi høytpresterende elevers resonnerende skrivekompetanse. Tidligere har forskningen hovedsakelig vært rettet mot skrivekompetanse i grunnskolen, og det har ikke blitt gjort systematiske ...

Formålet med masteavhandlingen er å undersøke lytting i norskfaget, og den muntlige presentasjonen utgjør konteksten som lyttefenomenet studeres i. Problemstillingen min er: Hva slags lytting forventer lærerne av elevene, ...

Forskning viser at lesing av litterære utdrag tradisjonelt har vært en utbredt praksis i norskundervisningen (Penne, 2006, 2010, 2012; Skjelbred, Askeland, Maagerø & Aamotsbakken, 2017). Med Kunnskapsløftet i 2006 ble ...

Formålet med denne studien har vært å få et innblikk i hvordan norsklærere på ungdomsskolen underviser i formelle skriftspråklige ferdigheter. Tidligere forskning viser at ungdomsskoleelever har behov for undervisning ...

Denne studien tar for seg norsklæreres erfaringer med og syn på funksjonell skriveopplæring. Sakprosa har fått en viktig posisjon både i norskfaget, i skolen og i samfunnet forøvrig, spesielt etter innføringen av Kunnskapsløftet ...

Denne studien undersøker modelltekstsamtaler om leserinnlegg på åttende trinn. Leserinnlegg er argumenterende tekster, og forskning har vist at ungdomsskoleelevers argumenterende skrivekompetanse er mangelfull. Det er ...

I denne masteroppgaven har jeg undersøkt hvordan sju lærere som underviser i norsk på ungdomstrinnet bruker utdrag fra skjønnlitterære tekster i litteraturundervisningen. Utgangspunktet for oppgaven er knyttet mot debatt ...

Formålet med denne studien har vært å utforske hvordan norskfaget kan bidra til utdanning for bærekraftig utvikling (UBU). Bærekraftig utvikling i norskfaget er et lite belyst felt, men fagfornyelsen av kunnskapsløftet ...

Hensikten med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvilke muligheter og utfordringer lærere opplever i sidemålsundervisningen. Oppgaven tar utgangspunkt i nynorsk som sidemål, knyttet til minoritetsspråklige elever ...

Problemstillingen for oppgaven er «Hvordan opplever et utvalg 8. klasseelever og deres lærer et konkret undervisningsopplegg i skjønnlitteratur etter overgangen fra barne- til ungdomstrinnet?». For å besvare problemstillingen ...

Denne studien undersøker hvordan norsklærere i den videregående skolen forstår det som kalles høytpresterende elever, og hvordan lærerne sier de tilrettelegger norskundervisningen for denne elevgruppa. Med høytpresterende ...

Formålet med denne studien er å undersøke hvordan norsklærere underviser i muntlige ferdigheter på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Dette er et felt som er lite berørt, og det vil derfor være hensiktsmessig å bidra med ...

Hensikten med denne studien er å se nærmere på tre læreres forståelse av begrepet kreative tekster, og vurdering av kreative tekster. Med utgangspunkt i teori og tidligere forskning om kreativitet og kreative tekster i ...

Denne studien undersøker hvordan de retoriske appellformene uttrykkes i et mindre utvalg elevtekster. Problemstillingen lyder Hvordan kommer de retoriske appellformene etos, patos og logos til uttrykk i åtte argumenterende ...

Helklassesamtalen er en utbredt undervisningsmetode og forekommer i de aller fleste klasserom i en eller annen form. Denne masteravhandlingen fokuserer på dialogisk undervisning og undersøker hvordan fem lærere samtaler ...

Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke hvilke muligheter og utfordringer digitalt lydopptak gir som et alternativ til elevfremføringen i norskfaget. Oppgaven tar utgangspunkt i teori om at det finnes en utfordring ...

Sammendrag I denne studien er formålet å bidra til kunnskap om læringsfremmende vurdering ved ulike vurderingsordninger i norskfaget. Med utgangspunkt i teori og tidligere forskning innenfor vurdering generelt, og undervisning ...

Denne studien undersøker opplevelser av og erfaringer med yrkesretting og relevans i norskfaget, sett fra norsklærere og yrkesfagelevers perspektiv. Målet med oppgaven er å besvare følgende problemstilling: Hvilket syn har ...

I denne masteroppgaven har jeg studert hva argumenterende skriving er i en utvalgt niendeklasse, ved å utforske følgende problemstilling: Hvordan forstår læreren og elevene begrepet argumenterende tekst? Gjennom teorien ...

Sammendrag I denne studien er formålet å bidra til kunnskap om læringsfremmende vurdering ved ulike vurderingsordninger i norskfaget. Med utgangspunkt i teori og tidligere forskning innenfor vurdering generelt, og undervisning ...

Denne oppgaven tar for seg to læreverk på studiespesialiserende, begge på Vg1-nivå. Formålet er å se på hvordan litteraturkapitlene i bøkene behandles gjennom følgende problemstilling: «Hvilke litteraturdidaktiske syn ...

Formålet med denne studien har vært å utforske hvordan elever og lærere samtaler om litteratur, og hvordan man kan implementere det digitale verktøyet Samtavla som støtte i disse samtalene. Med et litteratur- og læringsteoretisk ...

I denne masteroppgaven har jeg forsket på opplæring i muntlige ferdigheter, nærmere bestemt hvordan en lærermodellering kan fungere som en muntlig modelltekst. Dette har jeg gjort ved å undersøke følgende problemstilling: ...

Denne studien undersøker hvordan tre lærere underviser i grammatikk på åttende trinn. Mye forskning har vist at grammatikkundervisning ikke har noen positiv innvirkning på elevers skrivekompetanse, og at den i verste fall ...

Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvordan trening og utvikling av den muntlige ferdigheten ”å lytte” inngår i oppgavene som er i lærebøkene i norskfaget på ungdomstrinnet. Utgangspunktet for oppgaven ...

Formålet med denne studien har vært å undersøke om og hvordan underveisvurdering brukes av noen utvalgte norsklærere i helklassesamtale. Forskning på vurdering er ofte generell, og i stor grad knyttet til skriftlig vurdering. ...