Abstract
Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke hvilke utfordrende elementer en vanlig lærebok i norskfaget inneholder for minoritetsspråklige elever. Dette er en elevgruppe som stadig er økende, og det er derfor viktig at lærebøkene også er tilgjengelig for dem. Læreboka har på mange måter mistet den særegne posisjonen i den norske skolen, likevel viser studier at den fortsatt er til stede i klasserommet (Aashamar et al., 2021; Blikstad-Balas & Klette, 2021), og at den er med på å styre det faglige innholdet i undervisningen (Skjelbred et al., 2005). Denne studien baserer seg på tidligere forskning innenfor andrespråkslesing og lærebokforskning. Teorier innenfor lesing på andrespråk viser at elever med et annet morsmål enn norsk opplever at fagord, sammensatte ord og metaforer er utfordrende, samt manglende kohesjonsmarkører i tekstene. Bakgrunnen for dette er trolig at elevene har en mindre bredde i vokabularet og ofte mangler den kulturelle kompetansen som trengs for å forstå uttrykkene og sammenhengene. Med dette som utgangspunkt gjennomførte jeg en stillitisk analyse hvor disse elementene ble undersøkt i læreboka Fabel 8. Problemstillingen var: Hva kan være utfordrende for minoritetsspråklige elever med den språklige stilen i en norsklærebok for ungdomstrinnet? Gjennom en kvalitativ stillitisk analyse av Fabel 8 fant jeg at brødteksten i læreboka kunne by på flere utfordringer for minoritetsspråklige elever. To tredjedeler av de uthevde fagordene inneholdt forklaringer enten i teksten eller i margen, men ut over det forklares ikke flere ord eller uttrykk. Dette på tross av at læreboka inneholder flere lange sammensatte ord og metaforer. I tillegg til dette kan det lave antallet subjunksjoner tyde på at det er lite kohesjon mellom setningene, noe som gjør innholdet vanskeligere å få tak i. Det er derfor grunn til å tro at elevene ikke kan lære av Fabel 8, uten noe annen støtte fra for eksempel lærer.