Kritisk lesing i teori og praksis. En kartleggingsstudie av et utvalg norsklærere i videregående skole sin forståelse og undervisningspraksis.

Abstract

Med fagfornyelsen (LK20) har kritisk tilnærming til tekst, kunnskap, språk og ytringer blitt en sentral del av alle fag, og i norskfaget er kritisk tilnærming til tekst et eget kjerneelement (Utdanningsdirektoratet, 2019). Formålet med denne studien er å bidra med innsikt i hvordan norsklærere på videregående skole arbeider med kritisk leing i klasserommet og hvilken forståelse de har av begrepet kritisk lesing. Forskning viser at kritisk lesing er noe mange elever i ulik grad strever med (Blikstad-Balas & Foldvik, 2017; Weyergang & Frønes, 2020), og en utforsking av læreres undervisningspraksiser er derfor interessant. Det er imidlertid mangel på studier som kan fortelles oss noe om hvordan norsklærere i videregående skole forstår og implementerer kritisk lesing i norskfaget. For å gi innsikt i dette, har jeg samlet inn data både med spørreskjema og intervjuer. Datamaterialet består av 214 respondenter sine svar på spørreskjemaet og intervjuer med fire norsklærere. Funnene fra studien viser at norsklærere sine definisjoner av kritisk lesing i stor grad sammenfaller med etablert teori. Dette er både teoretiske innganger som ligger til grunn for kritisk literacy, i tillegg er det en tydelig tendens at lærere anvender teori som sammenfaller med læreplanen i norsk. Et annet funn er at de fleste i utvalget oppgir at de har god kompetanse i å undervise i kritisk lesing, uavhengig om de har mottatt organisert opplæring i temaet eller ikke. Et annet hovedfunn er at det ser ut til at det er størst enighet blant lærerne i mitt utvalg om at kritisk lesing burde arbeides med over tid. Videre viser det seg at lærerne anerkjenner at kritisk lesing kan anvendes både på skjønnlitteratur og sakprosa. Likevel ser lærerne ut til å foretrekke bruk av sakprosa i undervisning av kritisk lesing. Det store flertallet utvalget oppgir at de relativt ofte stiller kritiske spørsmål til tekst. Mine resultater tyder likevel på at utvalget oftere stiller spørsmål som gjelder faktiske forhold i teksten fremfor alternative virkeligheter.