Abstract
Formålet med masteroppgaven er å undersøke hvilket potensial som kontroversiell litteratur kan ha i undervisning om sensitive tema, i tråd med norskfagets dannelsesprosjekt. Studien tar utgangspunkt i to av tre tverrfaglige temaer fra den nye læreplanen: folkehelse og livsmestring og demokrati og medborgerskap. I norsk sammenheng finnes det lite forskning på læreres bruk av litteratur i undervisning om sensitive temaer, men med fagfornyelsens fokus på de tverrfaglige temaene, finner jeg det både nyttig og interessant å bidra med mer kunnskap til emnet. Problemstillingen jeg arbeider ut ifra er: Hvordan bruker to norsklærere på vg1 kontroversiell litteratur for å jobbe med sensitiv tematikk? For å besvare denne benytter jeg meg av en kvalitativ datainnsamling. Metodene som er tatt i bruk er observasjon av læreres litteraturundervisning, elevspørreskjema og et felles lærerintervju. Primært studerer jeg lærerperspektivet ved to norsklærere på vg1, men som et supplement har jeg også undersøkt elevperspektivet for å få et større bilde av potensialet som kan ligge i undervisningen. Studien viser at lærernes valg av samtidslitteratur, som de i hovedsak bruker, er tett koblet mellom elevenes mulighet til gjenkjennelse og kontekstforståelse. Slik engasjeres elevene gjennom utviklingen av subjektiv relevans. Fordi verken lærer eller elev er særlig kjent med tekstene, uttrykker de en interesse i arbeidet. Videre finner jeg at en erfaringsbasert lesning dominerer hos begge lærerne, ved at elevenes assosiasjoner og opplevelser brukes aktivt. Ved å legge til rette for at elevene kan pendle mellom en opplevelsesbasert og et analytisk perspektiv, kan det likevel tenkes at det blir enklere å knytte både noe personlig og håndfast til lesningen. I undervisningen går over halvparten av tiden til utforskende samtaler om tekst, særlig i par og grupper. Som et resultat av dette ser det ut til at elevene engasjeres ytterligere, der opptil to tredjedeler av elevene deltar i løpet av helklassesamtalene som finner sted. I møtet med kontroversiell litteratur stiller store deler av elevene seg åpne for å utvide refleksjoner og emosjoner, og det ser dermed ut til at tekstene fungerer som en affektiv trigger.