Abstract
I studien har jeg forsøkt å belyse hvilke skriveroller elevene blir tildelt av skriveoppgavene i utvalgte kapitler i læreverkene Nye kontekst og Fabel. Elever må kunne utforme tekster som er tilpasset sosiale situasjoner, mottakere og ulike formål (Berge, 2019, s.24-26; Blikstad-Balas, 2016a, 17-19). En av de viktigste måtene de lærer å tilpasse seg ulike fellesskaps måter å skrive på, er ved å bli innlemmet som deltagere i fellesskapets tekstkultur (Bakken & Andersson-Bakken, 2016, s.12; Håland, 2013). Elever lærer seg å skrive innenfor ulike tekstkulturer ved å bli tildelt legitime deltagerroller av skriveoppgaver (Otnes, 2015b). I studien har jeg forsøkt å si noe om hvilke slike skriveroller elevene blir posisjonert i av skriveoppgavene i utvalget. Jeg har utviklet analysekategorier for å identifisere skriverollen skriveoppgaven tildeler eleven med bakgrunn i teori og metode fra Borgström (2014) og Ongstad (2002). Analysekategoriene har jeg benyttet til å kode hver enkelt oppgavetekst. Deretter så jeg etter fellestrekk mellom skriverollene oppgavene tildeler elevene for å forsøke å identifisere skriveroller som gjentok seg i oppgavene. I analysen fant jeg syv skriveroller i utvalget. Disse har jeg kalt ungdomsforfatteren, anmelderen, debattanten, fageksperten, den kreative leseren, søkeren og journalisten. Jeg fant også at det kan se ut til at det er oppgaver som ikke posisjonerer eleven i en tydelig skriverolle. Flere av disse oppgavene ser ut til å posisjonere eleven til å øve seg på å skrive innenfor ulike sjangre, og teksttyper, uten at det presenteres noe formål for skrivingen. Videre fant jeg at det var betydelige forskjeller i hvordan skriverollene kom til uttrykk i læreverkene, som kan peke på at læreverkenes oppgavekultur ikke uttrykker den samme forståelsen av hva som er relevant og legitim skriving i skolen.