Abstract
I denne masteroppgaven har jeg studert fire norsklærere på ungdomsskolen sine forståelser og undervisning i reflekterende tekster. Jeg har tatt utgangspunkt i følgende problemstilling: hvordan oppfatter, vurderer og karakteriserer lærere «reflekterende tekster» i norsk på ungdomstrinnet? Gjennom teori viser jeg at det ikke er så enkelt å vite hva det vil si å reflektere, og at refleksjonsbegrepet er todelt. Studien har et kvalitativt utgangspunkt, og datamaterialet er forskningsintervjuer av fire lærere på fire ulike skoler. Informantene uttrykker at det er vanskelig å klart definere hva en reflekterende tekst er. De trekker frem at det har noe med å utforske et tema å gjøre. Det handler også om å kunne se seg selv utenfra. Det blir også trukket frem at det finnes ulike måter å reflektere på i sakprosatekster og skjønnlitterære tekster. Dette skillet blir trukket frem som tydelig refleksjon i sakprosa, og mer skjult i skjønnlitteratur. Informantene underviste ulikt i refleksjon. Tre av informantene pleide å slå sammen refleksjonsundervisningen sammen med undervisning om argumentasjon. Den fjerde informanten skilte seg ut, og underviste i refleksjon alene. Alle informantene brukte dessuten modelltekster aktivt i undervisningen.