Abstract
Formålet med masteavhandlingen er å undersøke lytting i norskfaget, og den muntlige presentasjonen utgjør konteksten som lyttefenomenet studeres i. Problemstillingen min er: Hva slags lytting forventer lærerne av elevene, og hvordan markerer elevene lyttingen sin verbalt ved muntlige presentasjoner? Jeg studerer på den ene siden elevenes lytting gjennom lærerens forventninger. Årsaken til dette er at lærerens støtte har betydning for at elever blir bevisste på hvilke muligheter og ansvar de har som lyttere ved medelevers framføringer. Ved å på den andre siden studere elevenes lytteresponser, beskriver jeg hvordan de benytter seg av mulighetene og tar det ansvaret som situasjonen åpner opp for. For å besvare problemstillingen, har jeg gjennomført en kvalitativ videoobservasjon av totalt 28 muntlige framføringer fra fem klasserom på åttende trinn. Videomaterialet som transkripsjonene og analysene mine bygger på, er filmet av LISA-prosjektet. Jeg har gjort en deskriptiv og kategorisk analyse av fasene like før og etter presentasjonsgjennomføringen for å beskrive hvilke lyttehandlinger som er framtredende i lærernes forventinger og i elevenes lytteresponser. Her har jeg tatt utgangspunkt i seks lyttetyper som er definert av den svenske lytteforskeren Kent Adelmann. Lyttetypene betegner ulike måter lytteren forholder seg til den som snakker og det som blir sagt. Hovedfunnene mine er at elevene på den ene siden tillegges en del ansvar for egen lytting i forkant av framføringer fordi lytteforventningene er kortvarige, fragmenterte og vage. I responsfasen framstår det imidlertid som sekundært at elevene tar ansvar for å vise at de har lyttet utover å være støttende og ivaretakende tilhørere. Elevenes verbale lytteresponser speiler i stor grad lærernes kortvarige og vage lytteforventninger. Jevnt over gir elevene lite utbygd og ubegrunnet ros, og unntaksvis gir de kritikk som er tilsvarende ubegrunnet. De stiller også spørsmål på overflatenivå for å oppklare manglende forståelse. Det framstår som om det er utfordrende å forene to ulike hensyn i undervisningstimene. På den ene siden skal publikum lytte slik at de ivaretar presentatøren som er i en sårbar situasjon. Samtidig befinner elevene seg i en faglig situasjon som fordrer at de også lytter på en norskfaglig måte. Masteroppgaven min viser at framføringssituasjonen har et uforløst potensial når det gjelder å fokusere på at elevene forholder seg til situasjonen som reelle mottakere, samt at de uttrykker mer nyanserte lytteresponser.