De høytpresterende elevene i norskfaget - En kvalitativ studie om tilpasset opplæring for høytpresterende elever i norsk

Abstract

Denne studien undersøker hvordan norsklærere i den videregående skolen forstår det som kalles høytpresterende elever, og hvordan lærerne sier de tilrettelegger norskundervisningen for denne elevgruppa. Med høytpresterende elever, menes de elevene som allerede oppnår gode karakterer i norskfaget. Målet med studien er å besvare problemstillingen Hva er norsklærernes forståelse av de høytpresterende elevene, og hvordan tilrettelegger lærerne norskundervisningen for elevgruppa? Studien retter et særlig fokus mot å kartlegge norsklærernes erfaringer med elevgruppa, i form av lærernes kjennskap til de høytpresterende elevene, så vel som hvilke refleksjoner de har rundt dyktighet i norskfaget. Norsklærernes differensieringsstrategier for elevgruppa er også et viktig fokusområde i studien. Problemstillingen blir besvart gjennom kvalitative forskningsintervjuer, der åtte norsklærere fra åtte forskjellige videregående skoler har redegjort for sin egen forståelse og praksis rundt de høytpresterende elevene i norskfaget. Studien besvares gjennom både induktiv og deduktiv metode, og studiens teoretiske utgangspunkt er både generell og norskdidaktisk teori og tidligere forskning om høytpresterende elever og tilpasset opplæring. Den tematiske analysen av datamaterialet viser at informantene har en nokså ulik forståelse av hva som kjennetegner en høytpresterende elev i norskfaget. Dette tilsier at de høytpresterende elevene er en lite homogen elevgruppe. Det er riktignok en høy forekomst av enkelte kjennetegn, og dette kan i utgangspunktet tale for at det er et representativt mønster for hva som kjennetegner elevgruppa, men informantene vektlegger betydningen og sammenhengen av de ulike kjennetegnene på helt forskjellige måter. Videre viser analysen at differensieringsstrategiene norsklærerne benytter seg av, varierer. Det er først og fremst pedagogisk differensiering norsklærerne benytter seg av, men det er svært få differensieringstiltak som er iverksatt kun for de høytpresterende elevene. Flere lærere gir uttrykk for at de skulle ønske de gjorde mer for elevgruppa, og at mangel på tid og ressurser gjør det utfordrende å differensiere for de høytpresterende elevene. Studien antyder dermed at norsklærerne ikke har et problem med selve identifiseringen av elevene, men at det foreligger et stort uutnyttet potensial hva angår å tilby denne elevgruppa en undervisning som gagner dem både faglig og sosialt.