Abstract
Denne oppgaven har hatt som hovedformål å belyse transformasjonen til moren i "La niña sin alas" av Paloma Díaz-Mas og datteren i "Loco con cuchillo" av Espido Freire gjennom begrepene separasjon og tilknytning. Protagonistene gir oss to ulike perspektiver på mor-datter relasjonen og på betydningen av de to psykologiske begrepene. Man kan trekke linjer mellom novellenes handling og utviklingen av Spanias kvinneideal. Oppgaven tar for seg noen viktige aspekter ved dette idealets utvikling. Dette er av betydning for å forstå karakterene. Samtidig er det viktig for å forstå den historiske perioden som forfatterne vokste opp i, og de generasjonene som trolig har påvirket deres forfatterskap. Analysen av de to novellene fokuserer forklaringsmodeller fra tilknytningsteori og objektrelasjonsteori. Dette sammen med teori av Julia Kristeva har vist viktigheten av trygghet, individualisering og autonomi for datterens psykologiske utvikling i "Loco con cuchillo". Den psykologiske teorien har vist at mødre kan oppleve separasjon fra døtre som traumatisk, og at dette i "La niña sin alas" fører til parasittisk adferd, selvoppofrelse og voldelig adferd. Samtidig understrekes viktigheten av nærhet mellom mor og datter som livsnødvendig. Den psykologiske teorien gir oss forståelse av karakterenes rike indre liv og av deres adferd. Den belyser viktige poeng i novellene som ikke eksplisitt blir forklart. Trolig kan dette bidra til refleksjon rundt vår egen adferd og hvorfor vi handler som vi gjør.