Sammendrag
Bakgrunn: Aldri før har det vært flere enslige mindreårige asylsøkere i verden. Dette er barn og unge som er på flukt uten sine nære omsorgspersoner. I studier om hvordan disse barna klarer å tilpasse seg et nytt liv i et fremmed land, har det ofte blitt fokusert på traumer og psykiske lidelser. For å vite hvordan man kan tilrettelegge for positiv utvikling og tilpasning i denne gruppen, trengs også studier som undersøker hva som bidrar til god livskvalitet basert på de unges egne perspektiver. Metode: I denne studien undersøkte vi hva ungdommer med bakgrunn som enslige mindreårige asylsøkere selv mener har bidratt til sin livskvalitet i tiden i Norge. Vår studie baserte seg på materiale fra tredje undersøkelsesrunde i den longitudinelle studien Enslige mindreårige asylsøkere: Kartlegging av traumeerfaringer og psykisk helse i regi av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, som vi var med på gjennomføringen av. Ved hjelp av tematisk analyse analyserte vi semistrukturerte intervjuer med ti ungdommer, nå mellom 17 og 22 år, som kom til Norge som enslige mindreårige asylsøkere før fylte 15 år. Resultater: Med resiliens og agens som analytisk blikk, identifiserte vi fem temaer som representerte hva ungdommene selv trakk frem som viktig for sin livskvalitet: 1) Jeg velger den rette veien, 2) Jeg jobber hardt for å nå målene mine, 3) Jeg prøver å håndtere det som er vondt, 4) Noen bryr seg om meg, og 5) Jeg har tilpasset meg et nytt liv i Norge. Med sosial relasjonsteori og resiliensteori som teoretisk bakgrunn, så vi hvordan samspillet mellom forhold ved ungdommene selv og deres omgivelser ga dem utviklingsmuligheter og hadde betydning for deres livskvalitet. I lys av dette så vi hvordan ungdommene håndterte det de opplevde som utfordringer knyttet til sin utvikling og bakgrunn, slik som hvordan de balanserte sine behov for selvstendighet og behov for støtte, samt hvordan de integrerte, bearbeidet og dro nytte av erfaringer fra sin fortid i sine nye liv i Norge. Konklusjon: I denne studien så vi ungdommene gjennom et agens- og resiliensperspektiv, som innebar at vi så dem i lys av deres styrker så vel som deres sårbarheter, og som individer som både påvirket, og ble påvirket av, sine omgivelser. Gjennom å lytte til ungdommenes egne refleksjoner rundt hva som bidro til god livskvalitet, og hvordan ungdommene utøvde agens og dro nytte av ressurser i sine omgivelser, fremkom et bilde av disse ungdommene som målrettede og ansvarsbevisste. Dette betyr imidlertid ikke at de ikke hadde utfordringer og behov for støtte. Fremtidige hjelpetiltak bør ta utgangspunkt i ungdommenes beskrivelser av hva de trenger av psykososial hjelp og støtte, og ungdommene må trekkes inn i planlegging og tilrettelegging slik at deres egen mestringskapasitet styrkes. For å understøtte gode utviklingsprosesser for enslige mindreårige og hjelpe dem i tilpasningen til sine nye liv i Norge, trengs flere studier som omfatter både deres styrker og sårbarheter.
Background: Never before have there been more unaccompanied asylum-seeking minors in the world. These young people are children and youths fleeing without their close caregivers. The studies that have examined how these children are adapting to a new life in a foreign country have mainly focused on trauma and mental disorders. To know how to best facilitate positive development and adaptation in this group, there is a need for studies investigating what contributes to a good quality of life, based on the youth’s own perspectives. Method: In this study we examined what young adults with backgrounds as unaccompanied asylum-seeking minors experienced as important for their quality of life during their time in Norway. We participated in the third round of surveys in the longitudinal study Unaccompanied minor asylum seekers: Trauma experiences and mental health problems directed by The Norwegian Center for Violence and Traumatic Stress Studies, and our study was based on material from this round. With thematic analysis we analyzed semi-structured interviews with ten youths, now between 17 and 22 years old who came to Norway as unaccompanied minors before the age of 15. Results: With resilience and agency as our analytical perspective we identified five themes that represented what the youths highlighted as important for their quality of life: 1) I choose the right path, 2) I work hard to reach my goals, 3) I try to cope with what hurts, 4) Somebody cares about me, and 5) I have adapted to a new life in Norway. With social relational theory and resilience theory as our theoretical background, we saw how the interplay between the youths themselves and their environment gave the youths opportunities for development and impacted on their quality of life. In light of this, we saw how the youths managed what they experienced as contradictions related to their development and backgrounds, such as how they balanced their needs for independence and social support, in addition to how they integrated, processed and used experiences from their past in their new lives in Norway. Conclusion: In this study we saw the youths through an agency and resilience perspective, which entailed seeing them in light of their strengths as well as their vulnerabilities, and as individuals who influenced and were influenced by their environment. Through listening to the youths’ own reflections concerning what contributed to their quality of life, and how the youths exerted agency and benefited from resources in their environments, we obtained a picture of these youths as responsible and aspirational. This however, does not mean that they did not experience challenges, or that they did not have a need for support. In the future, measures and initiatives to assist and support these young people should be based on their own descriptions of the types of psychosocial help and support they need. The youths should be included in this planning, to strengthen their coping capacity. To ensure good development processes in unaccompanied minors and to help them adapt to their new lives in Norway, there is a need for more studies examining both their strengths and their vulnerabilities.