Abstract
En vanlig arbeidspraksis i norskfaget er analyse og tolkning av dikt. I analyse- og tolkningsarbeidet er det ikke uvanlig at elever benytter seg av ulike tolkningsverktøy eller støtteark, ofte gitt i form av analyseskjemaer. Skjemaene kan ses på som oppskrifter som tydeliggjør en forventet struktur i analysen og hva den skal inneholde, samtidig viser skjemaene sentrale fagbegreper som bør være med i analysen. På den måten skal analyseskjemaer fungere som støtte for eleven og gjøre tolkningsarbeidet lettere. Men tendensen i analyse og tolkning som skolepraksis har utviklet seg til å bli temmelig mekaniske øvelser med fokus på tekstanalysen etter analyseskjemaer. Mitt mål i denne avhandlingen har vært å få svar på denne problemstillingen: Hvordan kan elevers perspektiver slippe til i analyse og tolkning av dikt etter analyseskjemaer? For å besvare problemstillingen min stilte jeg også tre forskningsspørsmål som mer spesifikt uttrykker hva jeg ser etter og ønsker svar på: 1) Hvilken plass har analyseskjemaer i lyrikkundervisningen, 2) Hva gjør lærerne konkret for å åpne for og slippe til elevers perspektiver i analyse og tolkning, og 3) Hvorfor bruker lærerne analyseskjemaer i lyrikkundervisningen. Undersøkelsene mine ble foretatt i to studiespesialiserende klasser på Vg1. Utvalget bestod av to lærere fra samme skole og lærerne benyttet seg av det samme analyseskjemaet i sin undervisning. Slik fikk jeg en mulighet til å sammenligne og kontrastere bruken av analyseskjemaet og plassen elevers perspektiver fikk i analyse- og tolkningsarbeidet i de to klassene. Min intensjon med oppgaven gjorde at kvalitativ metode egnet seg best, og gjennom klasseromsobservasjon og intervju med to lærere samlet jeg inn mitt datamateriale. Undersøkelsene viser at analyse og tolkning av dikt ikke trenger å være øvelser etter faste analyseskjemaer som ikke slipper til elevers perspektiver, selv om analyseskjemaet har en sentral plass i undervisningen. Lærerne som deltok i mine undersøkelser startet analyse- og tolkningsprosessen med å tolke diktet, så beveget de seg gradvis over i mer analytiske lesemåter av diktet. En innfallsvinkel til diktanalyse kan derfor være å ikke starte analyseprosessen så teknisk gjennom analytiske lesemåter med fokus på begreper, men heller ta tak i elevens egen opplevelse av diktet gjennom en personlig tilnærming og erfaringsbaserte lesemåter. En slik innfallsvinkel kan være med på å skape åpne holdninger blant elevene og vise dem at de selv er i stand til å tolke et dikt. På den måten slippes elevenes perspektiver til i analyse- og tolkningsprosessen.