Abstract
Denne masteroppgaven omhandler vurdering FOR læring. Nærmere bestemt søker den etter å svare på om et utvalg elever i den videregående skolen opplever at vurdering brukes som et redskap for læring i norskfaget. I tillegg ser jeg nærmere på hva slags betydning elevinformantene hevder vurderingen har for deres motivasjon i faget. Det teoretiske rammeverket som er utgangpunktet for undersøkelsen er basert på vurderingsforskning der særlig forskerne Black og Wiliam, og Hattie og Timperley er sentrale bidragsytere. For å få fatt i elevperspektivet er kvalitative, semistrukturerte gruppeintervjuer brukt som metode for datainnsamling. Utvalget som utgjør informantgruppen i undersøkelsen består av 12 Vgs elever fra tre ulike skoler. Analysen av informantsvarene viser at 8 av de 12 informantene (to av tre grupper) opplever at vurdering i liten grad brukes som et redskap for læring i norskfaget. Disse informantene oppgir at de blant annet får; lite informasjon om mål og kriterier, lite oppfølging fra lærer, tilbakemeldinger som er vanskelige å forstå og som ikke oppfyller kravene for effektivitet, samt at det er lite fokus på egenvurdering. De 4 resterende informantene (fra den siste gruppen) oppgir at vurdering i stor grad brukes som et redskap for læring i deres norskklasse. Det alle informantene enes om er at vurdering har stor påvirkning på mestringsfølelsen, og dermed motivasjonen for den videre læringen. Resultatene av undersøkelsen forteller at elevinformantene gir utrykk for et forbedringspotensialet når det gjelder å ta i bruk vurdering som et redskap for læring i norskfaget. Men på bakgrunn av informantsvarene tyder det også på at noen norsklærere har begynt å integrere denne praksisen i faget.