Abstract
Det overordnede temaet for denne masteroppgaven er genusavvik, og helt spesifikt undersøkes 48 tekster skrevet av elever på en skole med overvekt av minoritetsspråklige. Til grunn for undersøkelsen ligger forståelsen om at en gruppe substantiver tilhører et genus, og de substantivene som utgjør et genus får de tilhørende ordene til å oppføre seg på samme måte. I avhandlingen deler jeg derfor inn genusavvikene knyttet til genusmarkører. I norsk har alle substantivene et genus, og det blir rett og slett feil å si en barn. I undersøkelsen kommer det også fram at ikke alle genusavvik er like uomtvistelige feil som i frasen en barn. Det som kjennetegner min undersøkelse er at jeg har gått i dybden innenfor et lite materiale, og belyser én type skrivefeil i kildene. I undersøkelsen legger jeg fram kvantitative data i form av antall genusavvik. Tidligere undersøkelser av genusavvik kommer fram til ulike resultater. Noen forskere finner at minoritetsspråklige kan ha problemer med genuskategorien, mens andre kommer fram til lave avvikstall. Jeg ønsket derfor å undersøke hvordan utfallet ble for mitt materiale. Samlet sett fant jeg en feilprosent på 3,5%. Det viste seg at de elevene som hadde mange genusavvik i tekstene sine, hadde genusavvik i tekstens første, midtre og siste del. Prosentvis fordelte avvikene seg slik for hele elevgruppa, 61% av dem befant seg i tekstenes midtre del, 21% i tekstenes siste del og 18% i tekstenes første del. De elevene som hadde mange genusavvik i tekstene sine, gjorde også mange ulike typer feil. I min undersøkelse kom jeg fram til at noen få elever gjorde mange feil, men også at 38 av 48 elever hadde minst én genusfeil i tekstene sine. I oppgaven drøfter jeg noen mulige årsaker til genusavvikene, eksempelvis kan det være gode grunner til at elever med norsk som andrespråk gjør feil. Det viste seg at feilene gjerne skyldtes at elevene ikke visste hvilket genus det konkrete substantivet tilhørte. Et annet stikkord er også inkonsekvens, elevene benyttet flere varianter av samme ord, og de brukte ulike endelser. Mange av elevene markerte felleskjønnsord som nøytrumsord, eller var inkonsekvente og markerte ord både som det ene og det andre. Det var noen flere genusavvik der felleskjønnsord ble brukt på bekostning av intetkjønn, men på bakgrunn av undersøkelsen vil jeg likevel ikke slå fast at maskulinum var defaultgenus for hele elevgruppa. Jeg fant også at mange elever gjorde feil når de skulle referere til substantiver anaforisk. En tenkt årsak kan være at det var stor avstand mellom substantivet og det tilhørende ordet, en annen at det var forstyrrende faktorer som påvirket elevene i selve skriveprosessen.