Sammendrag
Sammendrag
Skrevet av Malin Dieseth. Veileder: Henrik Natvig. Tittel: Prediksjon av 8. klassingers alkoholbruk ved å kombinere Theory of planned behavior og alkoholforventninger
Besvarelsen baserer seg på datamateriale innsamlet av Rusmiddeldirektoratet i 2002. Survey ́en kartla ungdoms forhold til alkohol. Utvalget bestod av 978 skoleelever på åttende klassetrinn fra ulike steder i Norge. Elevene fylte ut spørreundersøkelsen ”Ungdom og alkohol” to ganger med fire måneders mellomrom. Utgangspunktet for undersøkelsen var å se om komponentene i Theory of planned behavior (TPB) målt på T1 predikerte alkoholbruk hos ungdommene målt på T2. En sentral problemstilling i studien var om holdningsbegrepet i TPB predikerte intensjoner og alkoholbruk godt, eller om holdningsbegrepet bør utvides ved å inkludere alkoholforventninger. Det ble også undersøkt om kjønn og tidligere alkoholbruk modererte relasjonen mellom TPB-komponentene, intensjoner og alkoholbruk. Korrelasjonsanalyser og hierarkisk multiple lineære regresjonsanalyser ble brukt for å undersøke disse forholdene.
Studien fant klar støtte for at Theory of planned behavior forklarer mye av variansen i alkoholbruk. Komponentene i TPB predikerte 53,3 % av variansen i intensjoner og 41,6 % av variansen i alkoholbruk. Holdninger predikerte mest av variansen i intensjoner om å drikke, etterfulgt av deskriptive normer og opplevd atferdskontroll. Deskriptive normer var opprinnelig ikke en del av TPB, men Ajzen og Fishbein (2005) argumenterer for at subjektive normer inneholder både deskriptive- og injunktive normer. Intensjoner var en sterk prediktor for ungdommenes alkoholbruk. Variabelen medierte effekten holdninger, subjektive normer og opplevd atferdskontroll hadde på atferd. Funnene støtter opp om TPB-modellen. Injunktive normer bidro imidlertid ikke signifikant til å forklare variansen i intensjoner om å drikke. Opplevd atferdskontroll påvirket ikke alkoholbruk direkte, men hadde en effekt gjennom intensjoner. Resultatene viste også at subjektive normer og holdninger påvirket alkoholatferd direkte. Dette strider med TPB. Inkludering av alkoholforventninger i modellen, økte andel forklart varians i intensjoner og alkoholbruk med 5,9 prosentpoeng.
Holdninger predikerte intensjoner om å drikke signifikant bedre enn alkoholforventninger. Når holdninger ble holdt konstant, hadde alkoholforventinger et signifikant unikt bidrag til å forklare variansen i alkoholbruk. Alkoholforventninger var en sterkere prediktor for intensjoner sammenlignet med subjektive normer og med opplevd atferdskontroll. Forventninger til alkohol syntes å påvirke alkoholbruk direkte. Resultatene
fant støtte for at mer forklart varians i alkoholbruk kan oppnås ved å utvide holdningsbegrepet ved å inkludere alkoholforventninger. Dette betyr ikke at modellen bør endres. Endring av TPB-modellen kan først skje dersom alkoholforventninger konsistent viser seg å bedre forklart varians i alkoholbruk på tvers av mange ulike atferder.
Kjønn modererte ikke relasjonen mellom TPB-komponentene og intensjoner målt på T1 og alkoholatferd på T2. Forbindelsen mellom alkoholforventninger og intensjoner ble imidlertid moderert av kjønn, og sammenhengen var sterkest hos jentene i utvalget. Forholdet mellom intensjoner om å drikke (T1) og rapportert alkoholbruk (T2) ble moderert av tidligere alkoholbruk. Tidligere alkoholbruk modererte styrken på forholdet mellom holdninger og intensjoner. Også forholdet mellom alkoholforventninger og intensjon om å drikke ble moderert av tidligere alkoholbruk.
Komponentene i TPB, sammen med alkoholforventninger synes å være sentrale for forståelse og prediksjon av unges alkoholbruk. Dette er informasjon som kan være til hjelp i utviklingen av forbyggingskampanjer og undervisningsprogrammer som søker å øke alder for alkoholdebut og moderere unges alkoholbruk.