Abstract
Temaet i denne oppgaven er utvalg av sakprosatekster til norskundervisningen. Temaet belyses med et utvalg av sakprosatekster som Landslaget for norskundervisning (LNU) la frem i mars 2009 med tittelen Sakprosakanon. Lærerplanen i norsk legger ingen klare retningslinjer for hvilke tekster og sjangere elevene skal lese. LNUs utvalg er ment som et forslag til et tekstutvalg for skolen, og inkluderer tekster fra historie og samtid. Formålet med utvalget er å sette fokus på sakprosa i skolen. Jeg undersøker seks av samtidstekstene og de kriteriene som LNU har lagt til grunn. Oppgavens problemstilling er: Hva karakteriserer kriteriene LNU legger til grunn for sitt utvalg av sakprosatekster til norskundervisningen, og hva kjennetegner utvalget av samtidstekster representert ved seks av dem?
Oppgavens teoretiske rammeverk består både av teori knyttet til tekstforskning og teori knyttet til leseforskning. En stor del av den tekstteoretiske delen bygger på teori hentet fra Johan Tønnesson, og omfatter blantannet sakprosabegrepet, litterær og funksjonell sakprosa og modelleserbegrepet. Den teoretiske delen om lesing omfatter teori om leseforståelse, presentert av blantannet Ivar Bråten og Astrid Roe.
Metoden som er brukt omfatter tekstanalyse og kvalitative intervjuer. Jeg har analysert seks samtidstekster fra LNU og fire tekster fra de frigitte PISA-oppgavene i lesing. Jeg har også undersøkt hvordan sakprosa presenteres i to læreverk for 10. trinn og Vg1, og hvilke sakprosasjangere innenfor samtidstekstene som inkluderes. I tillegg har jeg intervjuet ti elever gruppevis og fire lærere individuelt på 10. trinn og Vg1. I intervjuene har jeg undersøkt lærernes og elevenes oppfatninger av seks samtidstekster fra LNUs utvalg, og deres kriterier for tekstutvalg til norskundervisningen.
Hovedfunn i avhandlingen er blant annet at LNUs kriterier for tekstutvalg kan sees som et resultat av at utvalget deres av sakprosatekster er navngitt som en kanon. Flere av samtidstekstene må settes inn i en historisk og samfunnsmessig kontekst for at leseren skal forstå innholdet i dem. Sett i lys av PISA tekstene, inneholder LNUs samtidstekster færre tekster som kan defineres som funksjonelle sakprosatekster. LNUs tekstutvalg inkluderer flere sakprosasjangere enn tekstsamlingene i læreverkene. Lærerne som er intervjuet likte best de tekstene som viser tydelighet i sjanger, mens elevene som er intervjuet engasjerte seg mest i de tekstene som innholdsmessig interesserte dem.