Abstract
Tiden da skriving i norskfaget bare var å skrive individuelle tekster for hånd i et stille rom uten adgang til andre kilder enn sitt eget hode, er definitivt over. Det aktualiserer kildetematikk sett sammen med norskfaget. Intensjonen med denne oppgaven er å utforske flere sider som har med kildebruk å gjøre, målet er å få vite mer om hvilke utfordringer man står overfor når det gjelder kildebruk i norskfaget. I oppgaven blir det problematisert rundt både hvilke kilder elever bruker, hvordan de vurderer disse kildene, og hva elevene mener om konkrete situasjoner med vurdering av kilder. Hva slags samarbeid som blir sett på som lovlig når man får i oppdrag å skrive en tekst i norskfaget er også en del av gjenstanden for denne oppgaven. For når er det du skriver dine ord? Det å vite hva parafrasering, plagiat, juks og reproduksjon er, vil være viktige trekk ved en norskfaglig tilnærming, særlig i forbindelse med tekstarbeid, og oppfattes her som viktige sider ved kildebruk.
En spørreundersøkelse gjennomført blant elever og en noe mindre blant lærere på en videregående skole, utgjør hoveddelen av den empiriske tilnærmingen i oppgaven. Respondentene er derfor fra allerede eksisterende grupper, og materialet har en viss skjevfordeling. Eventuelle resultater gjelder derfor først og fremst dette utvalget, men mulige tendenser kan likevel finnes interessante ut over utvalget. Det etterstrebes et fleksibel design, der samspill mellom grunnlag, teori og data blir brukt Elevundersøkelsen er mest omfattende, og får derfor mer plass og fokus enn lærerundersøkelsen. For å vite mer om andre skolers holdning og praksis på feltet kildebruk, ble også skolelederne på fylkets videregående skoler spurt noen få spørsmål.
Aktuell viten om problemområdet trekkes inn underveis i oppgaven. Blant annet er utdanningsreformen Kunnskapsløftets krav til kildeopplæring i videregående skole og tolkning, eller vurdering, av eventuelle implisitte forståelser i emneområdet, et viktig utgangspunkt for oppgaven. Siden Kunnskapsløftet kan sees som en teknologisk begrunnet reform, er kildebruk og IKT en viktig del av problematikken. Det drøftes bl.a. om vektleggingen av digital kompetanse i Kunnskapsløftet kan også tolkes som synonymt med informasjonskompetanse i læreplanen i norsk.
Kildebruk er en kompleks tematikk, og hovedinntrykket som gis av det som fremkommer i løpet av oppgaven, er hvor mange ulike ståsteder og meninger om kildebruksproblematikk som finnes på alle nivåer. Både blant skoleledere, lærere og elever finnes alle ytterpunkter i
materialet. Men noen tendenser kan antydes. I det innsamlede datamaterialet er det flest VK2-elever som bruker flere kilder i norskfaget, og det ser det ut som sammenhengen mellom årstrinn og kildeantall er statistisk signifikant. Sammenhengen mellom kjønn og antall kilder synes også statistisk signifikant. Gutter har sin egen ”stil” når det gjelder kildebruk. De bruker ofte kun en kilde, helst finner de noe på Internett, når de jobber med norskfaget. Guttene i dette materialet sjekker sjelden kilden de finner og synes ofte det å bruke andres tekst uten å oppgi kilde er helt greit. Dette er bekymringsfullt med tanke på å legge grunnlag for videre studier. Det ser også ut som om både jenter og gutter på alle trinn er mest usikre på kildesituasjoner der flere kilder ”klippes sammen” og når det gjelder bruk av bilder.
Når det gjelder hvor mye man kan samarbeide, er elevene samlet sett mer positive til kunnskapsdeling i oppgavearbeid enn lærerne i dette materialet samlet sett er. En mulig tendens er også at det er de som vurderer sin egen kildekompetanse som ”god” eller ”svært god” som er mest positive til et utstrakt tekstsamarbeid i et konkret eksempel i undersøkelsen.
Skoleledere, lærere og elever står overfor mange, til dels felles, utfordringer når det gjelder kildebruk. Det er derfor etter min mening ønskelig med en tverrfaglig debatt og et konkret opplegg på hver enkelt skole rundt nettopp kildeproblematikken, Men samtidig bør problematikken tematiseres ytterligere i norskfaget spesielt.