Abstract
Intensjonen med denne oppgaven er å undersøke utviklingen av elevers lese- og skrivekompetanse i prosjektet Ungdommens kritikerpris . I prosjektet, som kom i stand etter et initiativ fra Foreningen !les , skulle elevene lese åtte kritikernominerte romaner fra 2007. Elevene leste bøkene, vurderte dem og kåret en prisvinner. I forbindelse med lesingen utførte de skriftlige arbeidsoppgaver.
Det er foretatt to undersøkelser av lesing og skriving i analysen. Den kvalitative undersøkelsen er gjort med utgangspunkt i tolv elevtekster fra fire elever i en 2. klasse, studiespesialiserende linje, på videregående skole. Hensikten med analysen er å se om man kan spore noe i elevtekstene som viser påvirkning fra bøkene elevene har lest i prosjektet Ungdommens kritikerpris . I materialet er det også lærerkommentarer og en kort refleksjonstekst til disse. Elevtekstene er analysert etter Partituret , en modell for analyse av sakprosatekster utviklet av sakprosaprofessor Johan Tønnesson i boka Hva er sakprosa (2008). I forbindelse med leseprosjektet skrev elevene logger, og jeg har valgt å ta med den siste loggen der de vurderte positive og negative sider ved å delta.
Den kvantitative undersøkelsen viser resultatene av en skjematisk spørreundersøkelse, som ble sendt ut til alle de 150 elevene som deltok i prosjektet. Undersøkelsen var et statistisk skjema med fem spørsmål, der elevene anonymt skulle krysse av de svaralternativene som passet dem. Svarene vil blant annet fortelle om elevene hadde utbytte av lesingen, og hvilke bøker de hadde lest. Elevene skulle også skrive om sine erfaringer fra å medvirke i leseprosjektet Ungdommens kritikerpris .
Teorien er hentet fra Kunnskapsløftet (LK06), klasseromsforskning med blant arbeid fra Smidt, Halse, arbeid som bygger på KAL- prosjektet, ulike resepsjonsteoretikere blant annet Fish og Iser og et kort perspektiv på ungdomskultur og skjønnlitteratur.
Resultatet fra analysen av elevtekstene viser at arbeid med lesing og skriving i prosjekt, som Ungdommens kritikerpris , kan bidra til økt interesse for litteratur. Elevene er påvirket av det de har lest, når de selv skriver tekster. I tillegg har prosjektet bidratt til at de unge har tatt stilling til tema i litteraturen, argumentert for sine syn og eksperimentert med sin skriftlige identitet.
I lesingen og tolkningsarbeidet har elevene sammen med kritiker funnet vurderingskriterier og tolket to av bøkene i fellesskap. I noen av elevtekstene kan vi se at elevene har hatt nytte av dette tolkningsfellesskapet.
Det kommer fram av elevloggene og spørreundersøkelsen at elevene i hovedsak opplevde prosjektet interessant og lærerikt. De negative kommentarene dreier seg mer om det organisatoriske, og de korte fristene enn om det faglige innholdet. Motivasjonsfaktoren i leseprosjektet har vært at elevene fikk et engasjement utenfor skolen, at de har blitt tatt på alvor og fått tilbakemelding på at deres meninger har verdi. Oppdraget med å kåre en prisvinner har ført til at elevene har utforsket og imitert voksenrollen. Elevene er på vei til å bli bevisste lesere og skrivere.
Konklusjonen er at det er vanskelig å synliggjøre om lesing av åtte kritikernominerte bøker i leseprosjektet Ungdommens kritikerpris har hatt effekt eller verdi for elevene når det gjelder øking av lese og skrive kompetanse. Prosjektet i sin helhet har hatt verdi for elevene, de har gjennom sin deltagelse lest, erfart og reflektert over litterære tekster og på den måten utvidet sin litterære kompetanse.