Abstract
Den nye læreplanen, Kunnskapsløftet, med de grunnleggende ferdighetene som basis bringer noe helt nytt inn i de ulike skolefagene. Skriving er ikke lenger bare norsklærerens domene, denne ferdigheten skal, sammen med de andre fire, inngå i alle fag. I historie, matte og til og med kroppsøving skal elevene produsere skriftlig tekster, og lære å bruke skriving som et læringsverktøy. I denne avhandlingen tar jeg utgangspunkt i en mulighet den nye læreplanen åpner for, nemlig muligheten for større tverrfaglig samarbeid mellom fagene. Jeg gjør en kvalitativ casestudie av et tverrfaglig samarbeidsprosjekt mellom norsk og historie. Jeg legger vekt på to aspekter ved dette samarbeidsprosjektet. Skriving på tvers av fag og bruk av kilder. Begge disse aspektene er områder det finnes lite tidligere forskning på. Jeg har derfor valgt et empirisk utgangspunkt. Studien kan knyttes opp mot teorier om skrive for å lære og å lære å skrive (Writing Across the Curriculum og Writing in the Disciplines)
Den overordnede problemstillingen min er: Hvilke utfordringer møter elevene når de skal skrive tverrfaglige tekster i norsk og historie? For å svare på dette undersøker jeg konkret tre forskningsspørsmål med utgangspunkt i elevtekstene: Hvordan blir innholdet når elevene kopler norsk og historie sammen i en og samme tekst? Hva er det som karakteriserer tekstene, med hensyn på sjanger og stil når norsk og historie koples sammen i en og samme tekst? Hvordan håndterer elevene kildebruk?
Teksttolkning er den metoden jeg primært har brukt for å gi svar på forskningsspørsmålene og problemstilling. I tillegg har jeg observert hva som foregikk i klasserommet i forbindelse med samarbeidsprosjektet, deltatt på felles skrivemøter på skolen, og hatt samtaler med lærerne. Dette er for å få en mest mulig kunnskap om konteksten tekstene ble produsert i.
Gjennom studiet av tekstene gjorde jeg flere funn. De viktigste er at de fleste av elevene taklet utfordringene med å kople sammen de to fagene på en god måte, de viste en god forståelse av sjangeren og hadde en gjennomgående stil ved at tema, problemstilling, innhold og stil var enhetlig. Elevene behersket bruk av kilder relativt godt, både når det gjaldt når og hvordan de skulle referere til kildene. Dette er imidlertid noe som krever stadig repetering for at kunnskapen skal holdes ved like.
Det tverrfaglige aspektet og fokuset på kilder kan sies å ha forberedt elevene på høyere utdanning og yrkesliv. Tverrfaglighet kan ha bidratt blant annet til å åpne for at elevene ser at det lærer i ett fag kan draes nytte av i et annet. Håndtering av kilder er et viktig aspekt ved akademisk skriving, og også særlig aktuelt i dagens informasjonssamfunn.