Abstract
Målet med denne oppgaven har vært å finne ut hvordan elever på 5.trinn har oppfattet og reagert på Tormod Haugens Georg og Gloria (og Edvard), en barnebok som ble lest høyt og bearbeidet i klassen. Ved bruk av ulike didaktiske strategier ønsket jeg også å finne ut hvordan guttene og jentene i klassen oppfattet ulike motiver og festet seg ved forskjellige aspekter i teksten. For det andre ønsket jeg å få større klarhet i hvordan jeg som lærer kan legge til rette litteraturundervisningen slik at elevene kan bli engasjerte og motiverte lesere.
Litteraturdidaktiske teorier basert på resepsjonsteori danner grunnlaget for denne empiriske leseundersøkelsen. Det er tatt utgangspunkt i at å lese skjønnlitteratur er viktig både fordi det er en meningsskapende og en meningssøkende aktivitet. Forskning innenfor barnelitteratur viser at identifikasjon er en sentral faktor for leseinteresse. Teori og empiriske leseundersøkelser som ligger til grunn for dette empiriske arbeidet knytter seg derfor spesielt til hvordan tiåringer er som lesere, og hvordan de identifiserer seg eller avviser å identifisere seg med figurer i en skjønnlitterær fortelling. Joseph Appleyard har skrevet mye om hvordan mellomtrinnselevene leser (1991), og i selve leseundersøkelsen har jeg særlig støttet meg til hans teorier. Jeg har også sett på hvordan læreplanene har lagt vekt på elevaktivitet i litteraturformidlingen, ikke minst hva som kommer fram av Kunnskapsløftet (2006), på dette området. Kunnskapsløftet gir ingen eksempler på tekster som barna bør lese i løpet av grunnskolen eller videregående. Det er lærere og litteraturformidlere, som sitter igjen med hovedansvaret for å finne litteratur som egner seg til det enkelte formål. Jeg har derfor også sett nærmere på hvilke tekster og didaktiske strategier som kan brukes for å fremme elevaktivitet og tekstengasjement i en 5.klasse.
Ved hjelp av et spørreskjema har jeg forsøkt å kartlegge elevenes leseerfaringer og holdninger til lesing. Ellers bygger denne klasseromsundersøkelsen på kvalitative metoder der hensikten har vært å prøve å forstå og fortolke hvordan elevene opplever boka gjennom hvordan de oppfatter ulike motiver og fester seg ved forskjellige aspekter i teksten. For å belyse flere sider ved problemstillingen, har jeg brukt ulike litteraturdidaktiske strategier for å samle empirisk materiale; loggbok, den litterære samtale, visuelle fremstillinger på PowerPoint, ustrukturert observasjon, rollespill og intervju. Hensikten med dette har også vært at alle elevene skulle få muligheten til å uttrykke seg på en eller annen måte; enten muntlig, skriftlig, gjennom tegningene sine eller i drama. Det er derfor brukt så ulike og varierte metoder som mulig for å få fram et godt datagrunnlag.
I undersøkelsen var det viktig å finne fram til kilder som kunne si noe om hvordan elever på mellomtrinnet leser en skjønnlitterær fortelling, spesielt i forhold til hvordan de identifiserer seg eller avviser å identifisere seg med teksten. Det har derfor vært naturlig å bruke elevene selv som kilder. Jeg valgte å drive feltarbeidet i en tilfeldig valgt 5.klasse. Elevene fylte ti år i 2007, og i utgangspunktet befant de seg i ”midtsjiktet” i Appleyards fase fra 7-12 år, der identifikasjon er knyttet til handlingsplot og heltehistorier, og der elevene bruker fortellingene som en måte å få grep om seg selv og livet sitt.
I denne leserundersøkelsen valgte jeg Georg og Gloria (og Edvard) av Tormod Haugen (1997). Fortellingen har allmenngyldige temaer, og det dreier seg om det emosjonelle feltet. Boka handler ikke bare om kjærlighet/forelskelse, men også mangel på dette; lengsel, ensomhet og mobbing. Fortellingen passet både i lengde og vanskelighetsgrad når man skal gjennomføre en leseundersøkelse i 5.klasse. Det interessante med denne boka, og hovedgrunnen til at jeg valgte den, er at den er utfordrende både når det gjelder narrative grep, personskildring og handlingsgang.
Denne empiriske undersøkelsen viser at et omfattende arbeid med en fortelling som er utfordrende både når det gjelder narrative grep, personskildring og handlingsgang kan styrke elevenes identifikasjon med og opplevelse av det som leses og dermed øke tekstenes meningsutbytte for dem. Mye tyder på at elevenes opplevelse av Georg og Gloria (og Edvard) har vært styrt av et forsøk på å skape mening ut av teksten ved hjelp av den narrative kompetanse. Men elevene har også reagert på signaler i teksten som utfordrer denne kompetansen og brukt disse som utgangspunkt for å finne mening. Dette gjorde at de blant annet kunne utviklet språk for empati, få større tekstkompetanse og bedre grep om litterære virkemidler. Når det gjelder hvordan guttene og jentene oppfattet teksten ulikt, kan jeg konkludere med at fortellingen ikke umiddelbart tiltalte guttene på samme måte som jentene. Mot slutten av leseprosessen var det likevel tydelig at også guttene ble reelt engasjerte i karakterene og det som skjedde i fortellingen, og de kom ”inn i fiksjonen” på en aktiv måte. Arbeidet med denne klasseromsundersøkelsen har også styrket og stadfestet min oppfatning av hvilke ”veier til teksten” som fungerer for å åpne både for opplevelse og innsikt.