Abstract
I Norge har vi to sidestilte målformer, bokmål og nynorsk. Helt siden jamstillingsvedtaket i 1885 har det vært mye debatt og et stadig endret styrkeforhold mellom målformene. Med denne masteroppgaven ønsker jeg å se på hvordan forholdet mellom de to målformene arter seg innenfor skolesektoren. Oppgaven handler om skolemålsutviklingen i Gausdal fra 1950 fram til i dag.
Jeg kommer selv fra Gausdal, og har opplevd hvordan det er å vokse opp i en måldelt kommune. Når jeg senere i lærerutdanningen igjen fikk rettet blikket mot temaet skolemål og skolemålsavstemninger, var dette et tema jeg oppdaget det i den senere tid har vært lite fokus på. Det finnes til dels lite og svært mangelfull forskning og dokumentasjon rundt målsituasjonen i skolen, særlig i årene fra rett etter krigen og fram til i dag. Forhåpentligvis kan denne oppgaven gi et lite tilskudd til den kunnskapen som allerede finnes om skolemålssituasjonen i Norge, og være et bidrag til det store arbeidet som gjenstår for å få klarlagt et større bilde av den generelle utviklingen. Dette synes jeg det vil være viktig å få gjort, siden det er en noe spesiell situasjon å ha to relativt like målformer som eksisterer side om side, i et nokså lite land med få språkbrukere totalt sett.
For å klarlegge problemstillinga har jeg basert meg på en analyse av historiske dokumenter. Det har først og fremst vært sakspapirer fra skolestyrene som har dannet grunnlag for funnene. Ut fra kildene har jeg laget en oversikt over alle målavstemningene som har funnet sted i Gausdal fra 1950 og fram til i dag. I tillegg har jeg besøkt arkivet til Gudbrandsdølen Dagningen (GD) og sett på avisdebatten i forbindelse med skolemålsavstemningene. Målet med dette har vært å få et innblikk i hvilke argumenter som har blitt brukt i skolemålsdebatten, samt å se hvem det er som engasjerer seg i disse sakene.
Oppgaven viser en klar utvikling. Skolemålet i Gausdal har gått fra nynorsk hovedmål i alle kretser i 1950 til i realiteten å være en nesten ren bokmålskommune i 2011. Av den totale elevmassen på 756 elever i grunnskolen har 1,6 % av elevene nynorsk hovedmål våren 2011. Av totalt fire barneskoler har kun én skolekrets fremdeles nynorsk hovedmålform, etter siste avstemning i 2004. Ut fra hvor mange elever som har nynorsk hovedmål, kan man altså si at nynorsk er så godt som forsvunnet fra bygdas skoler. Siden 2004 har det ikke vært avholdt noen skolemålsavstemning i Gausdal. Det stemmer godt over ens med forholdene ellers i Oppland, der det har vært en stabil språksituasjon de siste sju årene.
12 avstemninger har blitt avholdt totalt i perioden for undersøkelsen. Av disse har seks avstemninger ført til en overgang fra nynorsk hovedmål til bokmål. I de seks andre avstemningene har kretsene beholdt nynorsk hovedmål også etter avstemningen. Alle initiativ til avstemninger om skolemål som har kommet fra kretsene, har vært med et ønske om å få innført bokmål. Slik sett har det fra 1950 og frem til i dag vært gjentatte angrep på nynorsken i skolen i Gausdal. På landsbasis ble også nesten alle språkavstemningene i perioden fra 1965 til 2002 holdt i skolekretser der nynorsk var opplæringsmålet.
Skifte av målform har i hovedsak skjedd gjennom målavstemninger, initiert av folk i kretsene. I tillegg har politiske vedtak ført til at det totale antallet elever med nynorsk hovedopplæringsmål i grunnskolen i Gausdal har sunket drastisk. Flere skoler har blitt lagt ned i perioden. Elevene fra nedlagte nynorskkretser har ved flere tilfeller blitt overført til eksisterende bokmålskretser, uten at det har blitt avholdt nye skolemålsvalg. Kommunestyret har også vedtatt at det skal gis anledning til å velge målform for elevene i små skoleklasser uavhengig av regelen om at minst 10 elever må ønske en annen målform enn den skolen har.
I denne undersøkelsen kommer det fram at skolemålsavstemninger ved flere anledninger har blitt brukt som et virkemiddel i språkdebatten. Jeg vil likevel stille spørsmålstegn ved om avstemninger om skolemålet fremdeles er et aktuelt virkemiddel i målstriden. Sju år etter siste målavstemning i Engjom skolekrets, der valgresultatet viste at flertallet ønsket å beholde nynorsk, er det omkring 10 % av elevene som har nynorsk hovedmål i skolekretsen. Andre virkemidler enn en avstemning har blitt brukt, siden antallet elever med nynorsk stadig synker, mens elevtallet i skolen holder seg stabilt. Det kan tyde på at det ikke er samsvar mellom kretsens ønske og foreldrenes ønske. Hvilken betydning har da en avstemning? Det hadde kanskje vært annerledes dersom stemmeretten igjen hadde blitt begrenset til å gjelde foreldre med barn i skolen. Å avholde skolemålsvalg er fremdeles et virkemiddel som blir brukt, men kanskje må det en lovendring og en klargjøring av retningslinjene til, for at det igjen skal bli et attraktivt og betydningsfullt virkemiddel i debatten om språket i skolen.