Abstract
Denne studien handler om undervisning i retorikk knyttet opp mot praktisk anvendelse innenfor muntlige tekster i norskfaget. I læreplanen, Kunnskapsløftet 06, er retorikk trukket inn kun som et analyseredskap av skriftlige og sammensatte tekster. Frøydis Hertzberg og Sylvi Penne, har gjennom sine undersøkelser vist at undervisning i retorikk med stor fordel også kan knyttes opp mot muntlige framføringer. Dette vil øke elevenes metaspråklige bevissthet i forhold til ulike språklige roller som de trenger å beherske for å kunne fungere i samfunnet. Oppgavens teoretiske tilknytning er retorikk som et klassisk og moderne fag. I tillegg kommer retorikk sett i et didaktisk perspektiv. Annen forskning på området er også en del av det teoretiske grunnlaget. Hensikten med denne studien har vært å undersøke hvordan undervisning i retorikk kan føre til økt metaspråklig bevissthet hos en gruppe elever på videregående skole.
Studiens metodiske tilnærming er kvalitativ metode i en casedesign. Dette innebærer at forskeren har til hensikt å gjøre en inngående undersøkelse av et spesielt fenomen innenfor en relativt liten gruppe mennesker ved hjelp av observasjoner og intervjuer. Sentralt står en hermeneutisk forståelse av forskerrollen. Datamaterialet er basert på observasjonsnotater, logger, videoopptak, intervjuer og et spørreskjema. Intervjuene består av et gruppeintervju med fire elever, samt et intervju av klassens faglærer. Undersøkelsen er foretatt på en videregående skole på Østlandet i en klasse med tjue elever på Vg3, studieforberedende utdanningsprogram.
Undersøkelsens hovedkonklusjon er at elevene mente at de hadde lært en del om retorikk, men at de ikke klarte å bruke retorikk slik som forventet i de muntlige framføringene. Hva årsaken til dette var, er uvisst, men mye kan tyde på at elevene ble presentert for retorikk for sent i skoleløpet til å utvikle nok ferdighetskunnskap. I tillegg kunne flere faktorer underveis i undervisning og gruppearbeid vært bedre lagt til rette. Spesielt vil jeg trekke frem de skjønnlitterære oppgavene som et hinder for at elevene kunne bruke retorikk i praksis. Funnene viser at praktisk retorikk bør være en del av undervisningen tidligere i skoleløpet for at elevene skal få et større læringsutbytte av den. Skolens rolle har beveget seg bort fra sin autoritære rolle og over til å være en motivator for elevene. Dette har medført at hverdagsspråket blir anvendt i skolen i situasjoner der det tidligere var nødvendig å legge om språket.
Undervisning i praktisk retorikk, tilknyttet muntlige tekster, er et godt verktøy for å lære elevene hvordan de skal opptre i ulike språklige roller. For å lette arbeidet for lærerne kan retorikk med fordel trekkes eksplisitt inn i kompetansemålene i forhold til muntlige tekster slik at alle elever kan få mulighet til å øke sin metaspråklige bevissthet.