Abstract
Denne masteroppgaven tar for seg elevtekster som er blitt vurdert med et stort sprik til norskeksamen i grunnskolen våren 2009. Sprik vil her si en differanse på minimum to karakterer mellom sensorenes karakterforslag. Min intensjon har vært å finne svar på problemstillingen: Hvilke trekk ved elevtekster fører til sprikvurdering?
For å søke å finne svar på problemstillingen, fikk jeg, ved hjelp av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, tilgang til spriktekster under forhåndssensuren våren 2009. Av det totale antallet på 111 sakpregede og 76 skjønnlitterære spriktekster gjorde jeg et utvalg ved å prioritere spriktekster med to tilhørende sensorkommentarer og dernest tekster som var blitt sprikvurdert med en enda større karakterdifferanse. Dette ble et intensivutvalg på 29 sakpregede og 19 skjønnlitterære tekster fra henholdsvis 17 og 10 forskjellige skoler. 33 av tekstene i intensivutvalget var forhåndsvurdert med en differanse på to karakterer, elleve med en differanse på tre karakterer og én tekst med en differanse på fire karakterer. 37 av disse spriktekstene er analysert opp mot notatene fra to sensorer, og fem av tekstene har notater fra én sensor.
Alle oppgavebestillingene har krav til både innhold og sjanger, og disse to momentene har vist seg å være trekk som kan føre til sprikvurdering. Analysen viser imidlertid at sensorene oftere er uenige om innholdets relevans og kvalitet, samt sjangerkompetansen, i de sakpregede enn i de skjønnlitterære tekstene. Videre er oppfatning av språk og stil en tilleggsfaktor som forsterker forventningene til både innholdet og sjangeren, og hva som er god og hensiktsmessig språkkompetanse, er sensorene ofte uenige om. I tillegg fremstår elevenes beherskelse av nynorsk som sidemål som en årsak til sprikvurdering, fordi sensorene verken er enige om nynorskkompetansen slik den fremkommer i tekstene – eller hvordan nynorskkompetansen skal vektes i forhold til andre delkompetanser i norsk skriftlig.
Oppgaver til valg med krav til både innhold og sjanger viser at den åpenheten og spillerommet for elevene som trekkes frem av Berge i studie 6 i KAL, er i ferd med å endres. I tillegg gir vurderingsveiledningene, som utgis i forbindelse med eksamen, føringer mot en vurdering av skrivekompetanse ut fra delmål konkretisert i nivåer, noe som gir en mer analytisk vurdering enn hva som har vært vanlig frem til vurdering av eksamen etter LK06.