Sammendrag
FORMÅL OG PROBLEMSTILLING: Prosjektet har søkt å belyse tidligere
brukeres erfaringer og refleksjoner knyttet til motivasjon i rehabilitering av
funksjonelle stemmevansker. Elementer fra sosial-kognitiv teori dannet det teoretiske
utgangspunktet, og disse ble relatert til logopedisk tilnærming til rehabilitering av
stemmevansker. Undersøkelsen var konsentrert om hvordan teoriens elementer har
påvirket kvinnelige læreres motivasjon for egenbehandling av stemmen, en
betydningsfull del av rehabiliteringen. Følgende problemstilling ble nyttet:
På hvilken måte samsvarer elementer fra sosial-kognitiv teori med tidligere brukeres
erfaringer med motivasjon for egenbehandling av funksjonelle stemmevansker?
METODE OG UTVALG: Det ble valgt en kvalitativ tilnærming, og dataene ble
samlet inn gjennom halvstrukturerte dybdeintervjuer med fem kvinnelige lærere som
har hatt logopedisk oppfølging for funksjonelle stemmevansker. En hermeneutisk
tilnærming ble nyttet i analysen, hvor informantenes utsagn og sosial-kognitiv teori
utgjorde hovedbestanddelene. Disse ble så sammenstilt for å vurdere hvordan teoriens
elementer og undersøkelsens innsamlede data samsvarer.
RESULTATER OG KONKLUSJONER: Til tross for noe kunnskap om
stemmevansker, endret ikke informantene sine stemmebruksvaner. Kunnskap ervervet
hos logoped, og som ble relatert til den enkeltes stemmevanske, førte til omlegging av
vaner for å oppnå hensiktsmessig stemmebruk. Økning av kunnskap vurderes av de
fleste som motiverende for egenbehandlingen, fordi kunnskapen gjorde
stemmeøvelsene meningsfylt.
Informantene beskriver motivasjon for egenbehandling som størst tidlig i prosessen,
og deretter å ha vært varierende. Av betydningsfulle egenskaper fremheves stahet og
målrettethet, og tett oppfølging og innsats under press foretrekkes i et
rehabiliteringsopplegg. Flere etterspør muligheter for sporadisk oppfølging etter
avsluttet behandling, fordi dette vil kunne virke motiverende for egenbehandlingen.
Datamaterialet tyder på at forventninger om jevnlig egenbehandling ble utfordrende å
gjennomføre i praksis, og logopedens anbefalte mengde for egenbehandling ble sett
på som urealistisk å få utført. Informantene fremhever mangel på tid og travelhet som
forhindrende for motivasjon for jevnlig egenbehandling.
Undersøkelsen viser entydig at mål fremheves som av grunnleggende betydning for
motivasjon for egenbehandlingen. Informantene fremhever to mål: Bedret stemme og
fungering i jobben som lærer. Målene var oftere overordnede enn kortsiktige, og de
beskrives som utfordrende og motiverende for gjennomføring av egenbehandlingen.
Samtlige opplevde, med unntak av ett tilfelle med tilbakefall, at målet ble nådd.
Datamaterialet tyder på at tidligere lignende erfaringer og mestringsopplevelser sees
som viktig for egenbehandlingen, men enkelte kan oppleve at mestring kan svekke
motivasjonen. Observasjon av logopeden ved utføring av stemmeøvelser fremheves
som motiverende for egenbehandlingen fordi det skaper trygghet om korrekt utføring.
Positive tilbakemeldinger og godt humør vurderes av de fleste som motiverende for
egenbehandlingen, men førstnevnte kan også svekke motivasjonen hos enkelte.
Informantene fremhever observasjon av logopeden som betydningsfull for læring av
stemmeøvelsene, mens læring gjennom egen utføring knyttes til intuisjon om at
øvelsene blir utført korrekt. Bevisstgjøring blir fremhevet som avgjørende for å
gjennomføre rehabiliteringsprosessen.
Undersøkelsen konkluderer med at mål, både vage og klart definerte, fremheves som
det mest grunnleggende elementet for informantenes motivasjon for egenbehandling.
Økt kunnskap sees som betydningsfullt fordi det har virket bevisstgjørende for den
enkelte. Logopedens utføring av stemmeøvelser samt tilbakemeldinger har påvirket
informantenes motivasjon. Datamaterialet viser hovedsakelig sammenfall med sosialkognitiv
teoris syn på motivasjon, læring og påvirkning, og bidrar i tillegg med
nyansering av en del elementer. Funnene tyder på at teorien kan ha relevans for
logopedisk tilnærming til funksjonelle stemmevansker.