Motivasjon for egenbehandling av funksjonelle stemmevansker : en undersøkelse av fem kvinnelige lærere, med utgangspunkt i sosial-kognitiv teori

Abstract

FORMÅL OG PROBLEMSTILLING: Prosjektet har søkt å belyse tidligere brukeres erfaringer og refleksjoner knyttet til motivasjon i rehabilitering av funksjonelle stemmevansker. Elementer fra sosial-kognitiv teori dannet det teoretiske utgangspunktet, og disse ble relatert til logopedisk tilnærming til rehabilitering av stemmevansker. Undersøkelsen var konsentrert om hvordan teoriens elementer har påvirket kvinnelige læreres motivasjon for egenbehandling av stemmen, en betydningsfull del av rehabiliteringen. Følgende problemstilling ble nyttet: På hvilken måte samsvarer elementer fra sosial-kognitiv teori med tidligere brukeres erfaringer med motivasjon for egenbehandling av funksjonelle stemmevansker? METODE OG UTVALG: Det ble valgt en kvalitativ tilnærming, og dataene ble samlet inn gjennom halvstrukturerte dybdeintervjuer med fem kvinnelige lærere som har hatt logopedisk oppfølging for funksjonelle stemmevansker. En hermeneutisk tilnærming ble nyttet i analysen, hvor informantenes utsagn og sosial-kognitiv teori utgjorde hovedbestanddelene. Disse ble så sammenstilt for å vurdere hvordan teoriens elementer og undersøkelsens innsamlede data samsvarer. RESULTATER OG KONKLUSJONER: Til tross for noe kunnskap om stemmevansker, endret ikke informantene sine stemmebruksvaner. Kunnskap ervervet hos logoped, og som ble relatert til den enkeltes stemmevanske, førte til omlegging av vaner for å oppnå hensiktsmessig stemmebruk. Økning av kunnskap vurderes av de fleste som motiverende for egenbehandlingen, fordi kunnskapen gjorde stemmeøvelsene meningsfylt. Informantene beskriver motivasjon for egenbehandling som størst tidlig i prosessen, og deretter å ha vært varierende. Av betydningsfulle egenskaper fremheves stahet og målrettethet, og tett oppfølging og innsats under press foretrekkes i et rehabiliteringsopplegg. Flere etterspør muligheter for sporadisk oppfølging etter avsluttet behandling, fordi dette vil kunne virke motiverende for egenbehandlingen.

Datamaterialet tyder på at forventninger om jevnlig egenbehandling ble utfordrende å gjennomføre i praksis, og logopedens anbefalte mengde for egenbehandling ble sett på som urealistisk å få utført. Informantene fremhever mangel på tid og travelhet som forhindrende for motivasjon for jevnlig egenbehandling. Undersøkelsen viser entydig at mål fremheves som av grunnleggende betydning for motivasjon for egenbehandlingen. Informantene fremhever to mål: Bedret stemme og fungering i jobben som lærer. Målene var oftere overordnede enn kortsiktige, og de beskrives som utfordrende og motiverende for gjennomføring av egenbehandlingen. Samtlige opplevde, med unntak av ett tilfelle med tilbakefall, at målet ble nådd. Datamaterialet tyder på at tidligere lignende erfaringer og mestringsopplevelser sees som viktig for egenbehandlingen, men enkelte kan oppleve at mestring kan svekke motivasjonen. Observasjon av logopeden ved utføring av stemmeøvelser fremheves som motiverende for egenbehandlingen fordi det skaper trygghet om korrekt utføring. Positive tilbakemeldinger og godt humør vurderes av de fleste som motiverende for egenbehandlingen, men førstnevnte kan også svekke motivasjonen hos enkelte. Informantene fremhever observasjon av logopeden som betydningsfull for læring av stemmeøvelsene, mens læring gjennom egen utføring knyttes til intuisjon om at øvelsene blir utført korrekt. Bevisstgjøring blir fremhevet som avgjørende for å gjennomføre rehabiliteringsprosessen. Undersøkelsen konkluderer med at mål, både vage og klart definerte, fremheves som det mest grunnleggende elementet for informantenes motivasjon for egenbehandling. Økt kunnskap sees som betydningsfullt fordi det har virket bevisstgjørende for den enkelte. Logopedens utføring av stemmeøvelser samt tilbakemeldinger har påvirket informantenes motivasjon. Datamaterialet viser hovedsakelig sammenfall med sosialkognitiv teoris syn på motivasjon, læring og påvirkning, og bidrar i tillegg med nyansering av en del elementer. Funnene tyder på at teorien kan ha relevans for logopedisk tilnærming til funksjonelle stemmevansker.