Abstract
Formålet med denne studien har vært å undersøke hva det innebærer for elever å delta i et prosjekt om Peer Gynt som var ment å legge til rette for varig læring, og hva de anerkjenner som verdifullt og relevant utbytte drøye to og et halvt år etter undervisningen fant sted. Sosiokulturelle perspektiver på dybdelæring samt litteraturdidaktiske perspektiver på hvordan lesere skaper mening i tekst er brukt til å fortolke frem hva elevene betegner som god læring. Bakgrunnen er fornyelsen og videreføringen av Kunnskapsløftet som viser til dybdelæring som en forutsetning for å utvikle fremtidskompetanser. Gjennom tre forskningsspørsmål blir følgende problemstilling undersøkt: Hvilke tanker og meninger har elever om hvordan et fordypningsarbeid om Peer Gynt på 10.trinn la til rette for læring? Studien er foretatt ved et kvalitativt forskningsdesign der dybdeintervjuer av seks elever fordelt på to grupper er brukt som datainnsamlingsmetode. Gjennom en tematisk analyse av transkripsjoner så har de tre forskningsspørsmålene ledet frem til tre funn. Det første funnet viser at bruk av tid sammen med variasjon og vekt på prosess blir pekt ut som avgjørende elementer for å kunne skape mening og forståelse i arbeidet. En kombinasjon av ulike tilnærminger til den litterære teksten legger til rette for deltakelse og leder elevene inn en trinnvis læringsprosess. Elevene får hjelp og støtte underveis, og tid nok til å sette seg inn i hva de skal gjøre. Det andre funnet viser at faglig utbytte kommer til uttrykk som tolknings-kompetanse, men også som kunnskap om Peer Gynt. En bred tilnærming til den litterære teksten har øvet elevene på å bruke språket for å finne ut hva den litterære teksten betyr for dem. Det tredje funnet kan vise at elevene kopler Peer Gynt til tro på egen læring. Mestrings-følelsen har kommet ut av arbeid med det som betegnes som en relevant kompleks tekst som har gjort det mulig å oppdage både fagovergripende- og faglige sammenhenger i faget. Erfaring med Peer Gynt sine utfordringer har ført til identifikasjon og egne tanker om livsmestring. Etter to og et halvt år kan elevene beskrive Peer Gynt som «hjemmebane».