Abstract
Denne kvalitative studien av reformarbeid i skolen undersøker fenomenet fagfornyelsen og hvordan lærere og ledere i skolen samhandler med forberedelsene til innføringen av fagfornyelsen på lokalt nivå. Studien omfatter kvalitative intervjuer av to ungdomsskoler og skoleeier i samme kommune. Intervjudataene fra ungdomsskolene innbefatter gruppeintervjuer av lærere i tillegg til enkeltintervjuer av ledere på de respektive skolene. I tillegg er det gjennomført enkeltintervju med skoleeier. Vi har i hovedsak benyttet evaluering av Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) som sammenligningsgrunnlag, men anvender også delrapporter fra Evaluering av fagfornyelsen: Intensjoner, prosesser og praksiser (EVA2020) som ble publisert etter at datainnsamlingen vår var gjennomført. Blant annet utforskes hvilke premisser som legges til grunn fra skoleeiers side i ledelse av læreplanarbeidet når ideer skal omformes til skolens praksis og den prosessen som finner sted når lærere, skoleledere og skoleeier oppfatter, oversetter og arbeider lokalt med læreplaner. Gjennom studien har vi presentert reformer i den norske skolen på bakgrunn av læreplanforskning og politiske dokumenter. Vi har videre sett på det lokale arbeidet med de tidligere reformene i grunnutdanningen og belyst noen historiske forhold som har preget den norske læreplantenkningen. Analysen fremhever den positive holdningen til fagfornyelsen som eksisterer i alle tre nivåer (lærere, ledere og skoleeier) som inngår i studien. Funnene fra studien viser i tillegg til bred enighet i alle nivåene at fagfornyelsen oppfattes å være mer helhetlig og framtidsrettet enn LK06, og at det anses å være positivt med færre kompetansemål. Funnene fra studien viser derimot at lærerne mener at de ikke i tilstrekkelig grad har blitt involvert i prosesser tilknyttet fagfornyelsen og at de uttrykker en bekymring for at tidspresset fremover kan medføre at de foretar symbolske endringer i undervisningen. Særlig uttrykkes det en bekymring for realiseringen av den tverrfaglige satsingen som følge av tidsskvis. Begge skoleledelsene anser det som vanskelig å innfri forventningene knyttet til å gjøre lærerne godt nok kjent med læreplanen innen tidsrommet forespeilet i Strategi for fagfornyelsen (Kunnskapsdepartementet, 2017b). I motsetning til EVA2020, viser våre funn i studien at det ikke er et stort sprik mellom skolelederne og skoleeieren når det gjelder oppfatning om hvorvidt de har opplevd at de har tilstrekkelig tid til å forberede innføringen av fagfornyelsen. Funnene fremhever at både lærere, skoleledelsene og skoleeier anser tidspresset som det største hinderet for fagfornyelsens iverksettelse.