Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie av hvordan nyutdannede, nyansatte lærere opplever å ha en veileder som også er deres leder. Formålet med studien er å undersøke veilederens doble rolle ovenfor veisøkeren, ...

Denne studien er en kvalitativ undersøkelse av to skolers arbeid med gruppeveiledning. I studien undersøker vi hvordan gruppeveiledning kan bidra til læreres kompetanseutvikling og hvordan lederes tilrettelegging av ...

Trykket på skoleutvikling har økt markant de senere årene, og Norge er intet unntak. Det er utviklet mange verktøy som skoler kan benytte i utviklingsarbeid, hvorav noen stammer fra kommersiell virksomhet. Denne studiens ...

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie der jeg undersøker hvilke erfaringer nytilsatte rektorer har med deltagelse i et mentorprogram. Studien ser også på hvordan skoleeier legitimerer og designer et slik mentorprogram. ...

Denne studien er en kvalitativ undersøkelse av to skolers arbeid med gruppeveiledning. I studien undersøker vi hvordan gruppeveiledning kan bidra til læreres kompetanseutvikling og hvordan lederes tilrettelegging av ...

En møtearena i norsk videregående skole er trekantmøter, hvor trinnleder, rådgiver og kontaktlærer møtes for å diskutere saker knyttet til elevers læring. Videregående skoler kan oppfattes som en byråkratisk skoleform med ...

Å skape en produktiv utviklingskultur i en organisasjon fordrer at det legges til rette for tilstrekkelig samhandlingsrom mellom nivåene i organisasjonen. I en slik produktiv utviklingskultur vil de forskjellige nivåene ...

Studien i denne oppgaven søker å bedre forstå fenomenet kollegaveiledning. Hensikten er å belyse potensialet som ligger i strukturert kollegaveiledning som verktøy for profesjonsutvikling og skoleutvikling. Min empiri ...

I august 2017 ble opplæringsloven kapittel 9A endret, og skolene måtte forholde seg til en aktivitetsplikt for å sikre at alle elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø. Målet med denne mastergradsoppgaven har ...

I august 2017 ble opplæringsloven kapittel 9A endret, og skolene måtte forholde seg til en aktivitetsplikt for å sikre at alle elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø. Målet med denne mastergradsoppgaven har ...

The past century has seen a gradual gender shift in leadership positions in general, and educational leadership positions in particular. This has motivated questions such as whether women and men lead differently, and if ...

En møtearena i norsk videregående skole er trekantmøter, hvor trinnleder, rådgiver og kontaktlærer møtes for å diskutere saker knyttet til elevers læring. Videregående skoler kan oppfattes som en byråkratisk skoleform med ...

Sammendrag Vår masteroppgave er en kvalitativ studie av datainformerte samtaler i profesjonelle læringsfellesskap i grunnskolen. Vi har brukt kulturhistorisk aktivitetsteori (CHAT) (Engestrøm, 1987) som studiens teoretiske ...

Denne studien er en kvalitativ studie som har undersøkt hva som karakteriserer profesjonelle samtaler i lærerteam hvor elevdata diskuteres. Sosiokulturell teori (Dysthe, 2001) og aktivitetsteori (CHAT) (Engeström, 1999) ...

Sammendrag Vår masteroppgave er en kvalitativ studie av datainformerte samtaler i profesjonelle læringsfellesskap i grunnskolen. Vi har brukt kulturhistorisk aktivitetsteori (CHAT) (Engestrøm, 1987) som studiens teoretiske ...

Denne studien tar for seg hvilke erfaringer to svært ulike ungdomsskoler i Norge har gjort seg med tverrfaglig undervisning. Tverrfaglig undervisning er etter utarbeidelsen av ny overordnet del av læreplanen igjen i fokus ...

Fysisk aktivitet i skolen har vært et mye diskutert og aktuelt tema både i media og ulike politiske kanaler, og det er mangel på forskning som kan danne et bakteppe for nye studier. Forskning på fysisk aktivitet tok seg ...

Det lærere kan og det lærere gjør har betydning for elevenes læringsutbytte. Ut fra et slikt perspektiv blir det å fokusere på lærerarbeid viktig. Et sentralt spørsmål knyttet til dette er hva lærerarbeid er og hvordan ...

Oppgaven er en kvalitativ studie som undersøker fraværsrutiner og tiltak for ungdomsskoleelever med alvorlig skolefravær. For å svare på problemstillingen har jeg benyttet et teoretisk rammeverk som fundament for analyse ...

I denne masteroppgaven undersøker jeg skoleeiers arbeid med skoleutvikling i tre utvalgte kommuner. Gjennom skoleeiers fortellinger om sine samarbeid vedgående skoleutvikling i grunnskolen er formålet å utforske hvordan ...

Denne studien undersøker hvordan ledelsen møter og håndterer utfordringer og muligheter som oppstår på en flerkulturell ungdomsskole. Studien er basert på tre intervjuer, der skolens rektor, tre mellomledere og tre lærere ...

Denne casestudien handler om hvordan digital teknologi kan endre ledelsespraksiser og skape nye former å lede en skole på, når leder og lærere for det meste samhandler over nett. Jeg studerer en norsk nettskole og ...

Denne kvalitative studien av reformarbeid på skolenivå ser på hvordan det arbeides med oversettelse av overordnet del av læreplanverket, og hvordan dette arbeidet ledes. Studien baserer seg på observasjonsdata i tidlig ...

Denne kvalitative studien av reformarbeid på skolenivå ser på hvordan det arbeides med oversettelse av overordnet del av læreplanverket, og hvordan dette arbeidet ledes. Studien baserer seg på observasjonsdata i tidlig ...

Denne masteroppgaven er en kvalitativ casestudie som har som mål å utforske et bestemt fenomen: relasjonen mellom fagforening og skoleledelse på enhetsnivå i grunnskolen. For å forstå denne relasjonen har vi valgt å ...

Denne masteroppgaven er en kvalitativ casestudie som har som mål å utforske et bestemt fenomen: relasjonen mellom fagforening og skoleledelse på enhetsnivå i grunnskolen. For å forstå denne relasjonen har vi valgt å ...

Denne masteroppgaven er en kvalitativ casestudie som har som mål å utforske et bestemt fenomen: relasjonen mellom fagforening og skoleledelse på enhetsnivå i grunnskolen. For å forstå denne relasjonen har vi valgt å ...

I denne oppgaven ser jeg nærmere på ledelse av formelle kvalifiseringsløp for voksne flyktninger tilbudt i samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner. Problemstillingen min er: Hvordan kan ledelsen av formelle, yrkesrettede ...

Denne studien er en kvalitativ undersøkelse av lederteam ved to barneskoler og deres arbeid i oppfølging av lærere. I studien undersøker vi hvordan skolelederne kommuniserer forventinger om ønsket praksis, hvordan de ...

Denne oppgaven handler om nasjonale prøver i lesing og hvordan skoleledere og lærere oppfatter at prøvene påvirker kvaliteten på opplæringen. Jeg har definert forutsetningen for denne kvaliteten til formålet til opplæringen, ...

I denne masteroppgaven retter jeg fokus mot konsekvenser av resultatenhetsorganisering for barnehageledelse. Resultatenhetsorganisering har gjort seg gjeldende i barnehagesektoren i senere tid, flere enkeltstående barnehager ...

Tilpasset opplæring står som et sentralt prinsipp i norsk skole, og det er et tema begge studenter opplever å inneha både erfaringer og faglige betraktninger rundt. Med undervisningsstillinger i grunnskolen begge to, en ...

Tema for denne oppgaven er lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling og hvilket utbytte rektorer opplever av å delta i slike nettverk. Lærende nettverk er tatt i bruk som virkemiddel knyttet til forskjellige satsinger ...

Masteroppgaven Skoleledere som rettsanvendere har hatt som mål å finne ut av hvordan rektorer reflekterer over det å være rettsanvender. Fokuset har vært lagt på arbeidet de gjør i skolen etter at opplæringslovens §§ 9a-3 ...

I Norge mottar 50 000 elever spesialundervisning (SSB, 2017), og tallet er stigende (Haug, 2015). Til tross for at lovverket, politikerne, fagmiljøene og elevene selv i økende grad de siste femti årene har påpekt viktigheten ...

I Norge mottar 50 000 elever spesialundervisning (SSB, 2017), og tallet er stigende (Haug, 2015). Til tross for at lovverket, politikerne, fagmiljøene og elevene selv i økende grad de siste femti årene har påpekt viktigheten ...

Studien har som formål å bidra til økt innsikt i skolelederes bruk av e-poster som redskap for skoleutvikling. Vi har forankret studien til sosiokulturell teori og andre generasjon CHAT. Vi forstår skolen som et aktivitetssystem, ...

En kvalitativ studie med bruk av flere metoder om holdninger og praksis utvalgte rektorer har til elevmedvirkning

Det er gjort mange studier på hvordan identitet skapes, men vi vet mindre om lederutdanningens betydning når en lederidentitet konstrueres, og hvordan styringskonteksten spiller inn. Denne studiens intensjon er derfor å ...

Det er gjort mange studier på hvordan identitet skapes, men vi vet mindre om lederutdanningens betydning når en lederidentitet konstrueres, og hvordan styringskonteksten spiller inn. Denne studiens intensjon er derfor å ...

Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) har vært på tidspunktet for denne studien vært gjeldende i over 10 år. LK06 innebar mye nytt, blant annet en mer kompetanse- og målorientert måte å tenke opplæring på. Gjennom det ...

Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) har på tidspunktet for denne studien vært gjeldende i over 10 år. LK06 innebar mye nytt, blant annet en mer kompetanse- og målorientert måte å tenke opplæring på. Gjennom det lokale ...

Vi har gjennomført en casestudie for å utforske hva skoleledere kan gjøre for å skape endring i skolen ved innføring av nye reformer. Fenomenet i casestudien er endring. For å få svar på problemstillingen har vi intervjuet ...

Vi har gjennomført en casestudie for å utforske hva skoleledere kan gjøre for å skape endring i skolen ved innføring av nye reformer. Fenomenet i casestudien er endring. For å få svar på problemstillingen har vi intervjuet ...

Studien har som formål å bidra til økt innsikt i skolelederes bruk av e-poster som redskap for skoleutvikling. Vi har forankret studien til sosiokulturell teori og andre generasjon CHAT. Vi forstår skolen som et aktivitetssystem, ...

Denne studien er en kvalitativ undersøkelse av lederteam ved to barneskoler og deres arbeid i oppfølging av lærere. I studien undersøker vi hvordan skolelederne kommuniserer forventinger om ønsket praksis, hvordan de ...

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie av hvordan elevresultater tas i bruk i skoleforbedringsarbeid i videregående skole. Kulturhistorisk aktivitetsteori (CHAT) (Engeström, 1987) er studiens teoretiske rammeverk. ...

Hvordan kommer nasjonale ambisjoner om et bedre læringsutbytte til uttrykk i lokal styring av skolesektoren? Hvilke dimensjoner av læringsutbytte vektlegger lokale skolemyndigheter i disse dokumentene og hva kan det bety ...

Tema for studien har vært å forske på hvordan digitale verktøy preger skoleledernes profesjonelle yrkesutøvelse. Utgangspunktet har vært en kvalitativ studie, hvor vi har intervjuet seks skoleledere fra to kommuner; to ...

Sammendrag Skoleledelsens ansvar for å legge til rette for læreres læring, der lærere og ledere bidrar til utvikling av profesjonen til fordel for elevenes læring, tydeliggjøres i forskning og i politiske styringsdokumenter. ...

Sammendrag Denne oppgaven er en kvalitativ studie hvor målet har vært å utforske hvordan skoleledere bidrar til kvalitetsutvikling på egen skole. Det empiriske grunnlaget for studien er kvalitative forskningsintervjuer med ...

Oppgaven er en kvalitativ casestudie som utforsker hvordan mellomledere i skolen balanserer mellom makt og tillit i sin ledelsesutøvelse. For å svare på problemstillingen har jeg benyttet et teoretisk rammeverk som fundament ...

Skoleledelsens ansvar for å legge til rette for læreres læring, der lærere og ledere bidrar til utvikling av profesjonen til fordel for elevenes læring, tydeliggjøres i forskning og i politiske styringsdokumenter. Vår ...

Tema for studien har vært å forske på hvordan digitale verktøy preger skoleledernes profesjonelle yrkesutøvelse. Utgangspunktet har vært en kvalitativ studie, hvor vi har intervjuet seks skoleledere fra to kommuner; to ...

Lovverket og den rettslige reguleringen har de siste tiårene blitt en stadig større del av skoleledernes hverdag (Christensen m.fl., 2009). Målet med denne mastergradsoppgaven er å belyse reguleringen av skolen gjennom å ...

Lovverket og den rettslige reguleringen har de siste tiårene blitt en stadig større del av skoleledernes hverdag (Christensen m.fl., 2009). Målet med denne mastergradsoppgaven er å belyse reguleringen av skolen gjennom å ...

Denne studien er en kvalitativ undersøkelse av tre ungdomsskolers arbeid med skolebasert kompetanseutvikling i den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling, som har pågått i perioden 2013-2017. I studien undersøker vi ...

Denne studien er en kvalitativ undersøkelse av tre ungdomsskolers arbeid med skolebasert kompetanseutvikling i den nasjonale satsingen Ungdomstrinn i utvikling, som har pågått i perioden 2013-2017. I studien undersøker vi ...

Å være rektor er en sammensatt rolle og jobb. Rektor skal ivareta elevers, foreldres og ansattes juridiske rettigheter, styre økonomien, og lede skolens administrasjon. Samtidig skal arbeidet balanseres mot elevens og ...

Gjennom tilsyn blir skolene kontrollerte på om skolens virksomhet drives i tråd med gjeldende lov- og regelverk. Det å se på hvordan tilsyn oppleves og hvordan tilsyn eventuelt kan påvirke driften av skolene, kan være ...

TALIS -rapportene fra 2008 og 2013 (NIFU , 2014) viser at norske rektorer har blitt bedre til å gi lærerne tilbakemeldinger, men at disse fortsatt er overveiende av administrativ karakter. Vårt forskningsprosjekt er en ...

I vårt prosjekt har vi hatt som målsetting å løfte frem hvordan skoleledere videreutvikler sin profesjonelle plattform. Profesjonen må sette seg i stand til å møte en rekke nye utfordringer og forventninger, som spenner ...

Denne oppgaven er en undersøkelse av hvordan rektorer leder utviklingsprosesser ved egen skole. Studien er gjennomført som en kvalitativ casestudie, der intervju med tre rektorer fra tre kommuner utgjør mine data. Jeg har ...

I begynnelsen av vår lærerkarriere, rundt år 2000, var vår yrkeshverdag preget av mye autonomi og lite spørsmål eller innblanding av vår praksis i klasserommet. Skoleledelsen var lite til stede i både klasserom og på de ...

I begynnelsen av vår lærerkarriere, rundt år 2000, var vår yrkeshverdag preget av mye autonomi og lite spørsmål eller innblanding av vår praksis i klasserommet. Skoleledelsen var lite til stede i både klasserom og på de ...

Temaet for vår oppgave er rektors ledelse av lærervurderingsprosesser. Innledningsvis har vi redegjort for relevans av temaet og oppsummert funn fra andre studier som tar for seg rektors perspektiver vedrørende arbeid med ...

TALIS-rapportene fra 2008 og 2013 (NIFU , 2014) viser at norske rektorer har blitt bedre til å gi lærerne tilbakemeldinger, men at disse fortsatt er overveiende av administrativ karakter. Samtidig viser tidligere studier ...

Denne oppgaven er et kvalitativt casestudie som ser på om man som leder kan drive et pedagogisk utviklingsarbeid ut fra en demokratisk tankegang. For å svare på problemstillingen har vi intervjuet to skoleledere og tre ...

Studiens tema er ledelse og lærerarbeid. Gjennom problemstillingen: "Hvordan kan skolens ledelse arbeide for å styrke lærerens arbeid i klasserommet, med fokus på god klasseledelse", har hensikten vært å finne ut hvordan ...

Denne oppgaven er en kvalitativ studie som belyser ledelse av skolen som arena for danning og hvilke sammenhenger som har betydning for danningsarbeid i opplæringen. For å svare på problemstillingen blir det etablert et ...

TALIS1-rapportene fra 2008 og 2013 (NIFU2, 2014) viser at norske rektorer har blitt bedre til å gi lærerne tilbakemeldinger, men at disse fortsatt er overveiende av administrativ karakter. Vårt forskningsprosjekt er en ...

Temaet for vår oppgave er rektors ledelse av lærervurderingsprosesser. Innledningsvis har vi redegjort for relevans av temaet og oppsummert funn fra andre studier som tar for seg rektors perspektiver vedrørende arbeid med ...

Sammendrag I denne masteroppgaven prøver jeg å finne ut av hva leder kan gjøre for å påvirke og fremme læreres OCB (Organizational Citizenship Behavior)i voksenopplæringer. Gjennom fire forskningsspørsmål har jeg forsøkt ...

I vårt prosjekt har vi hatt som målsetting å løfte frem hvordan skoleledere videreutvikler sin profesjonelle plattform. Profesjonen må sette seg i stand til å møte en rekke nye utfordringer og forventninger, som spenner ...