Abstract
Denne oppgaven tar for seg opplevde hindringer for å inkludere religiøsitet og spiritualitet i klinisk arbeid, og benytter datamateriale som er samlet inn i forbindelse med en annen studie. Forskningsspørsmålene som sees nærmere på er om det er en forskjell i opplevde hindringer mellom psykologer og ikke-psykologer, om det finnes en sammenheng mellom egen tro og praktisering og opplevelsen av hindringer og om det er en forskjell i opplevelsen av hindringer mellom troende og ikke-troende psykologer. Deltakere i studien er helsefaglige ansatte på Sørlandet Sykehus, Modum Bad og Diakonhjemmet med en minst 50 %-stilling, som har svart på spørreskjemaet «Spiritual Care Competence Questionnaire» (SCCQ). Dette skjemaet er utviklet av Frick og Büssing for bruk i sekulære samfunn og identifiserer syv faktorer for å måle spirituell kompetanse. «Spiritual Care Competence Questionnaire» er validert på norsk med god validitet og reliabilitet. I tillegg til de syv faktorene er det utviklet en tilleggsmodul med syv påstander og et valgfritt fritekstsvar som omhandler hindringer for å inkludere spirituell kompetanse i klinisk arbeid. Denne oppgaven analyserer dataene fra tilleggsmodulen for å undersøke opplevde hindringer blant helsefaglige profesjoner i Norge. Det kvantitative datamaterialet ble analysert i SPSS ved hjelp av den ikke-parametriske testen Mann Whitney U og Spearmans Rho korrelasjonsanalyse. Resultatene tyder på ikke-psykologer opplever mer av hindringer tilknyttet til ubehag for å ta opp spirituelle temaer og mangel på et egnet rom enn psykologer. Det er en sammenheng mellom egen tro og praktisering og opplevelsen av flere av hindringene presentert i spørreskjemaet. Personer som oppgir at de tror og praktiserer i større eller mindre grad opplever mindre hindringer for å inkludere religiøsitet og spiritualitet i klinisk arbeid. Ikke-troende psykologer opplever mer av at de mangler kunnskap om religion og spiritualitet til å inkludere det på en kompetent måte enn troende psykologer. Det kvalitative materialet omhandler deltakernes synspunkter på om egen yrkesgruppe er egnet for å gi eksistensiell omsorg. Over halvparten av de som oppgitt et fritekstsvar beskriver at deres yrkesgruppe er eller bør være godt egnet til dette. Det kan være hensiktsmessig å forske mer på hvordan tilegnelse og bruk av kunnskap for å inkludere religion og spiritualitet kan foregå blant helsefaglige profesjoner i Norge.