Abstract
Med denne oppgaven ønsker jeg å vise hvordan mennesker i samme samfunn gjør seg fundamentalt ulike erfaringer basert på hvor de befinner seg i klassestrukturen, og at dette legger grunnlag for individers tanker, følelser og oppfatninger. Oppgaven har som formål å undersøke hvorvidt sosiologen Pierre Bourdieus begrep om habitus kan være et meningsfullt begrep i psykologifaget for å få tak på hvordan klassestrukturen internaliseres av individet, og dermed også belyse hvordan maktforhold opprettholdes av denne internaliseringen, men at habitus er et begrep som fanger opp dette. Sentrale poeng i Vygotskijs sosiokulturelle utviklingspsykologiske modell samt viktige momenter fra relasjonelle utviklingspsykologiske teorier vil drøftes opp mot Bourdieus forståelse av internaliseringen av klassestrukturen og utviklingen av habitus. Gjennom å benytte meg av sosialpsykologisk forskning på klasse der forfattere som Michael W. Kraus, William Ming Liu, Hazel Rose Markus og Nicole M. Stephens, er sentrale navn, og som alle deler oppfatningen om at det eksisterer klassespesifikke selv-typer, argumenterer jeg for at dette underbygger Bourdieus teori om habitus. Ved å rette et søkelys mot hvordan makt og ulikhet er strukturert i individet, har jeg forsøkt å vise hvordan dette gir seg uttrykk i hvorvidt man er oppmerksom på andre eller ikke, i hvilken grad verden oppleves forutsigbar og trygg, og om man opplever å ha kontroll i eget liv eller ikke. Bourdieus antagelse om at de sosiale strukturene innebærer en dobbelthet, altså at de mentale strukturene sammenfaller med de objektive strukturene, støttes blant annet av Stephens et al. (2014). De viser hvordan den spesifikke klassekonteksten legger grunnlag for en måte å være i verden på som nettopp samsvarer med de faktiske objektive strukturene i denne konteksten. Basert på dette arbeidet er det mye som tyder på at habitus favner grunnleggende psykologiske fenomener. Dersom habitusbegrepet benyttes i psykologifaget vil det innebære at klasse anerkjennes som betydningsfullt for individet og dets erfaringer, og at klasse grunnleggende former alle mennesker. Som jeg har vist gjennom denne oppgaven, tydeliggjør habitusbegrepet de ofte usynlige maktrelasjonene mellom individer med ulik klassetilhørighet, og avslutningsvis trekker jeg fram noen viktige implikasjoner dette kan ha i praktisk terapeutisk virksomhet.