Abstract
Det er en tydelig forventning i overordnet del av Kunnskapsløftet om at skolen skal utvikle sin pedagogiske praksis til beste for elevenes læring. Utviklingen skal skje kollektivt, i profesjonsfellesskap, og en skole vil typisk ha mange slike profesjonsfellesskap. Utdanningsdirektoratet (2019) understreker at det profesjonelle samarbeidet forutsetter god ledelse. I denne masteroppgaven har jeg valgt to store videregående skoler og utført en casestudie der jeg har intervjuet rektor og avdelingsleder på disse to skolene for å få deres beskrivelser av hva som karakteriserer ledelse av profesjonsfellesskapene på deres skoler. Et sentralt funn er at ledelsens evne til å legge til rette for en god struktur slik at lærerne kan møtes i profesjonelle læringsfellesskap er kritisk som grunnlag for at det skal skje kollektiv læring. På store skoler kan dette være svært komplisert å få til. Det er også viktig at det er en kultur for læring i disse profesjonsfellesskapene, og det kan være en utfordring hvis lærerne opplever det som påtvunget kollegialitet (Hargreaves, 1996). Et annet sentralt funn er at leders kompetanse på kunnskapsutviklende møter ser ut til å ha stor betydning for kvaliteten på det som skjer når de profesjonelle læringsfellesskapene møtes. Ledelse i profesjonsfellesskap kan være distribuert mellom personer og situasjoner (Spillane, 2006), men det er uansett behov for kompetanse på kunnskapsutviklende møter og prosesser. Ledere som legger til rette for ekspansiv læring (Engestrøm, 2001) og stiller spørsmål ved gjeldende praksis ser ut til å ha god mulighet for å legge til rette for kollektiv læring i profesjonsfellesskap. Ledere som går rett på tiltak ser ut til å oppnå mindre kollektiv læring i profesjonsfellesskapene. Studien viser også at leders evne til å håndtere lærernes motstand mot endringer har betydning for skoleutvikling. Ledere som engasjerer lærernes handlingsteori (Robinson, 2014) ser ut til å ha bedre mulighet for at det skjer kollektiv læring i profesjonsfellesskap enn ledere som førsøker å omgå lærerens handlingsteori.