| dc.description.abstract | Sammendrag Bakgrunn: Pro-ana er en vanlig betegnelse på innhold og samfunn relatert til spiseforstyrrelser på internett og sosiale medier, som er preget av en aksepterende holdning til spiseforstyrrelsesatferd. Eksisterende forskning tyder på at pro-ana deltakelse kan ha både negative og positive effekter, men kvantitative studier har i hovedsak fokusert på de negative utfallene. Kvalitative studier som fremhever deltakeres subjektive erfaringer og opplevelser med å være involvert med pro-ana har vært lite vektlagt i tidligere oversiktsstudier. Det er derfor behov for mer systematisk kunnskap om dette. Formål: Formålet med denne studien er å oppsummere og syntetisere kvalitativ forskning som belyser problemstillingen: Hvordan opplever og erfarer deltakere på pro-ana å være involvert med slikt digitalt spiseforstyrrelsesinnhold? Å belyse deltakeres subjektive opplevelser og erfaringer kan bidra til å utvide og nyansere forståelsen av pro-ana fenomenet, utvikle nye perspektiver og øke kunnskap om den opplevde meningen og funksjonen pro-ana har for deltakerne. Metode: Studien er en metasyntese. Vi anvendte Noblit og Hare (1988) sin metaetnografi som metode for å analysere og syntetisere kvalitative primærstudier. Basert på resultatene fra et systematisk litteratursøk, gjennomførte vi systematisk seleksjon av 1310 primærstudier. Dette resulterte i 23 studier som møtte våre inklusjonskriterier. Funn fra de inkluderte studiene ble systematisk sammenlignet og syntetisert, for å kunne utvikle tredjeordensbegreper i form av metatemaer, temaer og subtemaer. Arbeidet var et selvstendig forskningsprosjekt. Resultater: Analysen og syntesen resulterte i tre metatemaer: 1) Pro-ana som et trygt rom hvor masken kan falle, 2) Pro-ana som en farlig vei med triggende potensial og 3) Pro-ana som et felles prosjekt for å leve med spiseforstyrrelse. Hvert metatema inkluderer tilhørende temaer og subtemaer som belyser nyanser i pro-ana deltakeres opplevelser og erfaringer. Diskusjon: Resultatene er i trå med funn fra eksisterende forskning, som viser at pro-ana deltakelse kan medføre både risiko og fordeler. Samtidig viser funnene nyanser ved å fremheve betydningen pro-ana har for deltakere og kompleksiteten i deltakernes opplevelser. Pro-ana deltakelse blir spesielt diskutert i lys av opplevd stigmatisering, behov for tilhørighet, deltakelsens funksjon, opplevelse av støtte og gruppetilhørighet og mulig risiko for forverring ved deltakelse. Konklusjon: Denne oppgaven viser et sammensatt bilde av deltakeres opplevelse av pro-ana deltakelse på godt og vondt. Det virker som deltakerne opplever et gap mellom den digitale og den ikke-digitale verden, hvor pro-ana er et sted de søker til for å få dekket ulike behov. Pro-ana har vært gjenstand for mye kritikk og forsøk på sensurering og nedstenging. Det vil være viktig å vurdere både risiko ved slikt innhold, samt deltakernes subjektive erfaringer ved spørsmål om hvordan en skal forholde seg til pro-ana. I terapi med spiseforstyrrelsespasienter bør pro-ana deltakelse adresseres, da det kan påvirke forløp og behandling. Det trengs mer forskning som holder tritt med den teknologiske utviklingen og flere studier som belyser erfaringer med pro-ana innhold. | nob |