Friluftslivsdeltakelse og depresjonssymptomer hos ungdom: Betydningen av kjønn, alder, sosioøkonomisk status og fysisk aktivitet

Abstract

Sammendrag Forfattere: Oda Alexandra Hoff Fraser og Ingrid Gloppen Ytrehus. Tittel: Friluftslivsdeltakelse og depresjonssymptomer hos ungdom: Betydningen av kjønn, alder, sosioøkonomisk status og fysisk aktivitet? Veiledere: Vidar Sandsaunet Ulset (hovedveileder) og Øystein Sørensen (biveileder). Problemstilling: Er det sammenheng mellom friluftslivsdeltakelse og nivå av depresjonssymptomer hos norske ungdommer i perioden 2010 til 2019, og kan sammenhengen mellom friluftslivsdeltakelse og nivå av depresjonssymptomer modereres av faktorene kjønn, sosioøkonomisk status, alder og fysisk aktivitet? Bakgrunn og formål: Litteraturen indikerer at naturen kan ha positive effekter på menneskers psykiske helse. Friluftsliv har gjennom tidene spilt en viktig rolle i den norske kulturen, og store deler av ungdomspopulasjonen deltar årlig i forskjellige friluftslivsaktiviteter. Undersøkelser viser dog at friluftslivsdeltakelsen er synkende for ungdom. Parallelt øker rapportering av psykiske plager, deriblant depresjonssymptomer, i denne populasjonen. Litteraturen indikerer at faktorer som kjønn, sosioøkonomisk status, alder og fysisk aktivitet kan påvirke både friluftslivsdeltakelse og depresjonssymptomer. Formålet med studien er å undersøke om ungdom med økt risiko for depresjonssymptomer ser ut til å ha en spesielt positiv effekt av å drive med friluftslivsaktiviteter. Metode: Oppgaven er en selvstendig studie gjennomført av forfatterne. Studien baserer seg på data fra Ungdataundersøkelsen innsamlet i tidsrommet 2010 til 2019. Studien anvender kvantitativ metode og benytter lineær- og multippel regresjonsanalyse. Analysene baserer seg på svar fra 67 554 respondenter fra norske ungdomsskoler og videregående skoler. Resultater: Lineær regresjonsanalyse viste at det foreligger en negativ korrelasjon mellom friluftslivsdeltakelse og nivå av depresjonssymptomer. Multippel regresjonsanalyse viste at sammenhengen mellom friluftslivsdeltakelse og nivå av depresjonssymptomer modereres av kjønn, sosioøkonomisk status og fysisk aktivitet, men ikke av alder. Konklusjon: Det ble konkludert med at det ser ut til å være en fordelaktig sammenheng mellom friluftslivsdeltakelse og nivå av depresjonssymptomer på tvers av kjønn, alder, sosioøkonomisk status og fysisk aktivitetsnivå, og at friluftslivsdeltakelse potensielt har størst betydning for jenter, de med høy sosioøkonomisk status og inaktive ungdommers symptomtrykk.