Appearance vs. Health - Examining the Mediating Role of Reasons for Physical Activity in the Association Between Body Ideal Internalization and Embodiment

Abstract

I likhet med positivt kroppsbilde er det relativt nye konstruktet positiv embodiment en viktig komponent for ungdoms helse. For å utvikle intervensjoner med empirisk forankring som har som hensikt å promotere positiv embodiment blant ungdom, er identifiseringen av både risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer for opplevelsen av positiv embodiment nødvendig. Både kroppsbildeinternalisering og utseende-relaterte grunner til fysisk aktivitet virker å være skadelig for opplevelsen av positiv embodiment, mens helse-relaterte grunner til fysisk aktivitet derimot virker å kunne fremme positiv embodiment. Tatt i betraktning at forskning har vist at grunner til å bedrive fysisk aktivitet kan mediere sammenhengen mellom internalisering av sosiokulturelle attraktivitetsstandarder og kroppsbildeproblematikk (Vartanian et al., 2012), er det nærliggende å anta at denne sammenhengen også kan være gyldig med embodiment som utfallsvariabel. Forskning på embodiment er imidlertid mangelfull, og en slik sammenheng har ikke tidligere blitt undersøkt. Følgelig har vi undersøkt i hvilken grad utseende- og helse-relaterte grunner til fysisk aktivitet medierer en mulig sammenheng mellom tynn- og atletisk/muskuløs kroppsbildeinternalisering og embodiment. Videre har vi undersøkt om det er kjønnsforskjeller i kroppsbildeinternalisering, grunner til fysisk aktivitet og embodiment. Tverrsnittsdata fra Sunn kroppsopplevelse (Healthy Body Image) studien utført av Sundgot-Borgen et al. (2019) på norske videregåendeelever (304 gutter og 367 jenter, gjennomsnitt på 16.79 år) ble analysert. Fem t tester for uavhengige grupper viste en signifikant kjønnsforskjell i internalisering av tynne kroppsbildeidealer, begge typer grunner til å bedrive fysisk aktivitet og embodiment. To separate multiple parallelle medieringsanalyser med tynn og atletisk/muskuløs kroppsbildeinternalisering som respektive prediktorer viste at utseende-relaterte grunner til fysisk aktivitet medierte den negative sammenhengen mellom begge prediktorer og embodiment for begge kjønn. Helse-relaterte grunner ble derimot kun funnet å mediere den negative sammenhengen mellom atletisk/muskuløs kroppsbildeinternalisering og embodiment for begge kjønn. Dermed antyder våre funn at kroppsbildeinternalisering kan være skadelig for opplevelsen av positiv embodiment, og at grunner til fysisk aktivitet kan påvirke denne sammenhengen ulikt. Siden helse-relaterte grunner til fysisk aktivitet bidro til positiv embodiment, understreker oppgavens funn viktigheten av å fremheve helse-relaterte grunner til fysisk aktivitet blant ungdom.