Abstract
Denne masteroppgaven undersøker spansklærere ved nivå II sin forståelse og undervisningspraksis rundt interkulturell kompetanse og politiske temaer hentet fra Latin-Amerika gjennom det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap. Undersøkelsen har brukt en mixed method i liten skala til å samle inn data fra et spørreskjema og to semistrukturerte intervjuer i et forsøk på å avdekke plausible undervisningstendenser blant populasjonen. Oppgavens problemstilling lyder som følger: Hvordan forstår og legger spansklærere opp til arbeid med interkulturell kompetanse og politiske temaer hentet fra Latin-Amerika? I tillegg til oppgavens hovedproblemstilling baserer oppgavens seg på to forskningsspørsmål: a) På hvilken måte legger læreplaner opp til arbeid med interkulturell kompetanse? og b) Hvordan kan interkulturell kompetanse og demokrati og medborgerskap sees i sammenheng med undervisning om politikk i Latin-Amerika? LK20 og læreplan for fremmedspråk er tydelig i sitt formål der spansk nivå II skal fremme språkferdigheter så vel som interkulturell kompetanse hos elevene. Dette kommer tydelig frem i den overordnede delen, kompetansemålene og gjennom det tverrfaglige. I tillegg er dette med å fremme demokratiske verdier en del av opplæringens danningsprogram. Undersøkelsens respondenter svarte at de knytter sammen interkulturell kompetanse og demokrati og medborgerskap gjennom sammenligninger, diskusjoner og/eller studier av historiske hendelser. Det kan også tyde på at lærerens faglige bakgrunn kan påvirke hvorvidt læreren finner det utfordrende å undervise i politiske temaer eller ei. De aller fleste av respondentene underviser eller har undervist i politiske temaer hentet fra Latin-Amerika som kan være et ideelt utgangspunkt for å dekke interkulturell kompetanse, men også det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap. Det mange frykter i undervisningen er at det skal gå på bekostning på språkinnlæringen, men dette kan tvert imot bidra til å styrke språkinnlæringene da eleven vil få mer innsikt i kultur, politikk og historien til målspråklandene. Dette kan bidra til å styrke fremtidige kommunikasjonssituasjoner. Resultatene fra denne studien er ikke generaliserbare grunnet dens lave utvalg som fører til lav ekstern validitet. Studien vil kun fungere som en pekepinn og kan dermed ikke gi endelige konklusjoner. Det hadde vært interessant i videre forskning å se nærmere på et større utvalg for å kunne styrke den eksterne validiteten. Det hadde også vært interessant å forske på ulike metoder og opplegg man kan ta i bruk for å undervise i politiske temaer.