| dc.description.abstract | Hensikten med denne studien har vært å undersøke mulige forskjeller på elevers engasjement i matematikk når de arbeider i grupper med problemløsing på ulike arbeidsoverflater. De ulike arbeidsoverflatene som er undersøkt er A3-ark som ligger horisontalt på pultene (horisontale, permanente overflater), og whiteboards som henger vertikalt på veggene (vertikale, ikke-permanente overflater). Slike tavler kalles gjerne for vertikale tavler. Undersøkelsen baserer seg på forskning gjort av Peter Liljedahl, som hevder at elevers engasjement er større ved bruk av vertikale tavler enn ved andre arbeidsoverflater (Liljedahl, 2019). For å undersøke elevenes engasjement har jeg gjennomført en kvalitativ undersøkelse av fire elevgrupper som jobbet med den samme problemløsingsoppgaven. To av gruppene jobbet på vertikale tavler, og de to andre gruppene jobbet på vanlige A3-ark. Hver gruppe besto av 3-4 elever. Elevene gikk på samme videregående skole, men var fordelt i to ulike matematikklasser. De fire elevgruppene ble først filmet da de arbeidet med problemløsingsoppgaven. Deretter intervjuet jeg hver gruppe om hva de tenkte om ulike kategorier for engasjement knyttet til arbeidet med oppgaven. Analysen av datamaterialet besto både av å analysere videoklippene fra da elevene arbeidet med problemløsingsoppgaven, og å analysere transkripsjonene fra gruppeintervjuene. Selv om resultatene ikke viser store forskjeller i elevenes engasjement, antyder de at tavlegruppene viste noe mer engasjement enn arkgruppene i arbeidet med problemløsingsoppgaven. I diskusjonen blir det argumentert for flere mulige grunner til at det kan være egenskaper ved de vertikale tavlene som førte til de mulige forskjellene i engasjement. Hovedargumentene er at det kan tenkes at fordi vertikale tavler gjør arbeidet til alle gruppene synlig for resten av klassen, kan dette føre til at elevene befinner seg oftere i den nærmeste utviklingssonen, arbeider mer selvregulert, og er mer mestringsorienterte. Det diskuteres videre hvordan disse faktorene kan spille positivt inn på elevenes engasjement. Det blir også lagt fram alternative forklaringer for forskjellene i elevenes engasjement, som dreier seg om elevenes ulike forkunnskaper og ulik størrelse på elevgruppene. Diskusjonen gir ingen entydig konklusjon, men foreslår didaktiske implikasjoner og peker mot videre forskning om elevers engasjement ved bruk av ulike arbeidsoverflater i matematikk. | nob |