Abstract
Geofag er et fag som tar for seg komplekse fenomener og prosesser som er vanskelige å undervise kun ved hjelp av tekst. Derfor er det vanlig å anvende modeller til å illustrere ideer og kunnskap. Dette er derimot et lite utforsket tema innenfor geofagdidaktisk forskning. Hensikten med denne masteroppgaven er å bidra til forskning på modeller i geofag ved å undersøke hvordan tre elever jobbet med og snakket om statiske- og dynamiske modeller av tropiske orkaner (TO). Problemstillingen jeg gjennom denne masteroppgaven forsøker å svare på er: «Hva slags innsikt kan tre elevers samtaler tilknyttet statiske- og dynamiske modeller av tropisk orkan i geofagundervisningen og i et intervju gi?». Den forskningsmetodiske tilnærmingen er en kvalitativ analyse av videoopptak fra undervisning og intervju i geofag 1 på videregående skole. Tre grupper bestående av tre elever ble filmet i undervisningen mens de jobbet med ulike oppgaver tilknyttet TO, senere ble de samme gruppene intervjuet. I denne studien analyserer jeg dataene fra én av disse gruppene med hensyn på Mercer (1995) sine samtaleformer, modellens rolle i samtalene og Assaraf og Orion (2005) sine karakteristikker for systemtenkning i analysen av det faglige innholdet i samtalene. I diskusjonen drøfter jeg tre sentrale funn fra analysen. Resultatene peker mot at elevene viste mer kunnskap da de benyttet en animasjon som støtte i forklaringene sine sammenlignet med da de brukte ulike statiske modeller. Jeg argumenterer med at elevene får mer støtte til å forstå TO som et system med animasjon da dette tilbyr mer visualisering enn statiske modeller. Funnene viser også at elevene hadde en del kunnskap om de ulike prosessene TO består av, men hadde utfordringer med å koble kunnskapen til systemet. Det siste funnet som diskuteres er at resultatene også viser at elevenes samhandling med de ulike modellene av TO fungerte som støtte for å diskutere grunnleggende prosesser fra en annen innfallsvinkel enn de muligens tidligere hadde gjort.