Abstract
Økende innvandring og kulturelt mangfold i Norge har bidratt til å utfordre tradisjonelle idéer om en felles nasjonal identitet basert på etnisk og kulturell bakgrunn. Temaene innvandring og multikulturalisme har i de senere år splittet politiske partier i Norge og ytterligere vesteuropeiske land. Tidligere forskning viser at politiske anti- innvandringsytringer kan påvirke majoritetssamfunnet i form av økt grad av nasjonalisme og etnosentrisme i samfunnet. Videre viser forskning at holdninger i samfunnet kan ha betydning for om barn av innvandrere føler seg norske. Basert på et sosialpsykologisk perspektiv er sosiale omgivelser knyttet til utformingen av våre identiteter. I denne studien ønsket vi derfor å utforske hvordan norskfødte med innvandrerforeldre skaper mening rundt sine sosiale identiteter i det norske samfunnet. Utvalget i studien var norskfødte personer med innvandrerforeldre og bestod av 19 deltakere. Vi gjennomførte fem semistrukturerte intervjuer, fire fokusgruppeintervjuer og ett dyadisk intervju. Vi analyserte datamaterialet ved bruk av tematisk analyse med et sosialkonstruktivistisk epistemologisk standpunkt. I intervjuene snakket deltakerne frem aksept som betydningsfullt relatert til sine sosiale identiteter. Analysen resulterte i to temaer: 1) Hindringer med å bli akseptert av majoritetssamfunnet og 2) Forhold som muliggjør aksept. Analysen tok for seg deltakernes opplevelser av aksept i relasjon til majoritetssamfunnet. Det første temaet innebar opplevelser av ulike hindringer som stod i veien for å bli akseptert. Det andre temaet beskrev forhold som kunne muliggjøre aksept basert på ulike premisser. Resultatene fra analysen ble diskutert overordnet ved bruk av et teoretisk rammeverk som bestod av meningsdannelse og sosial identitetsteori, samt tidligere forskning relatert til barn av innvandrere. Resultatene av denne analysen kan tyde på at det er etniske minoriteter i det norske samfunnet som opplever å bli ekskludert fra en felles norsk sosial identitet. Videre viser resultatene til at det foregår en vedvarende forhandling om hvordan man opplever å bli akseptert av det norske majoritetssamfunnet.