Holdninger til personer med utviklingshemming

Abstract

Bakgrunn og formål: Personer med utviklingshemming har over lang tid møtt både diskriminering, stigmatisering og fordommer, som samlet kan sies å utgjøre negative holdninger mot denne gruppen. Selv om forskning har vist at holdninger til personer med utviklingshemming har beveget seg i en positiv retning de siste tiårene, eksisterer det internasjonalt fortsatt mindre positive holdninger til personer med utviklingshemming. Demografiske variabler, erfaring og kunnskap er blant variablene som har vist seg å påvirke holdninger til personer med utviklingshemming. Denne studien hadde som formål å undersøke holdninger til personer med utviklingshemming i et norsk utvalg. Metode: Det ble brukt et digitalt spørreskjema for å samle inn data til undersøkelsen og arbeidet var et selvstendig forskningsprosjekt. Første del av spørreskjemaet besto av spørsmål om demografiske variabler, arbeidserfaring med personer med utviklingshemming og familierelasjoner med personer med utviklingshemming. Andre del av spørreskjemaet besto av en norsk kortversjon av CLAS-ID som hadde blitt oversatt i forkant av undersøkelsen. For å samle inn data ble undersøkelsen delt på ulike sosiale medier. Det norske utvalget ble sammenlignet med utvalg fra USA, Storbritannia og Israel, Det ble også undersøkt om det var forskjeller i holdninger blant de som hadde arbeidserfaring med personer med utviklingshemming og de som ikke hadde det og om det var forskjeller i holdninger blant de som var i en nær familierelasjon med en person med utviklingshemming og de som ikke var i slike familierelasjoner. Videre ble effekten av de demografiske variablene kjønn, alder, utdanning og fødested på holdninger til personer med utviklingshemming undersøkt. Alle dataanalyser ble gjort med IBM SPSS Statistics 28. Statistiske analyser inkluderte deskriptive analyser, korrelasjonsanalyser, T-Test og enveis ANOVA. Resultater: Hovedfunnene var at det norske utvalget rapporterte de mest positive holdningene til personer med utviklingshemming sammenlignet med utvalgene fra USA, Storbritannia og Israel. Deltakere som hadde arbeidserfaring med personer med utviklingshemming rapporterte mer positive holdninger enn de uten arbeidserfaring. Deltakere som var i nær familie med en person med utviklingshemming rapporterte stort sett mer positive holdninger enn de som ikke var i en slik relasjon. Kvinner og eldre deltakere rapporterte mer positive holdninger enn menn og yngre deltakere. Konklusjon: Demografiske variabler og erfaring kan påvirke holdninger til personer med utviklingshemming. Funnene har implikasjoner for hva videre forskning på feltet burde fokusere på. Dette er blant annet den generelle kunnskapen om utviklingshemming i Norge. De affektive og atferdsmessige komponentene ved holdninger. Hvilke aspekter ved erfaring som har mest betydning for positive holdninger. Hva som er årsaken til at temaer som omhandler myndiggjøring og skjerming gjør deltakere mer usikre i sine svar og hva slags tiltak som kan settes i gang for å bedre holdninger der man ser behov for det.