Hvilke sentrale teorier om kjønnsidentitet finnes i psykologien for å belyse fenomenet kjønnsinkongruens? Kan disse teoriene bistå i etiske problemstillinger klinikere møter i sitt arbeid med barn og unge med kjønnsinkongruens?

Abstract

I denne oppgaven diskuterer vi eksisterende teorier om kjønnsidentitet og hvorvidt disse kan gjøre rede for både normativ og ikke-normativ utvikling av kjønnsidentitet. Vi har skrevet en strategisk teoretisk oppgave hvor vi har valgt ut litteratur basert på sentrale teoretiske perspektiver for kjønnsidentitet. Teoriene spenner fra eldre teorier som Kohlbergs kognitive utviklingsteori, Banduras sosiale læringsteori og psykoanalysen til nyere teorier som Egan & Perry og Fausto-Sterling. I tillegg har vi inkludert et alternativt perspektiv på kjønnsidentitet med psykoanalytikeren Jacques Lacan og Judith Butler. Gjennom å sammenligne teoriene og se på hvilke mekanismer de beskriver mener vi at teoriene samlet sett kan gi et mer integrert og fullstendig bilde av hvordan et større mangfold av kjønnsidentiteter utvikles. Vi har også identifisert mangler ved teoriene, deriblant er det få som beskriver hvordan kjønnsidentiteten utvikles i ungdomstiden. Sett i lys av den kliniske situasjonen i dag hvor majoriteten av henviste pasienter er ungdommer, mener vi at det bør rettes fokus på denne perioden i utviklingen spesifikt i kontekst av kjønnsidentitet. Per dags dato er det et manglende empirisk grunnlag for behandling, og dermed er det usikkerhet knyttet til effektene av de medisinske intervensjonene som tilbys. Dette plasserer behandlere i et etiske dilemma da de er forpliktet til prinsipper som å gi evidensbasert behandling samt ikke-skade prinsippet. Vi diskuterer tre hypotetiske posisjoner en behandler kan ta i sin holdning til medisinske intervensjoner. Videre argumenterer vi for en triangulering av disse tre perspektivene i møte med den enkelte pasient. Den offentlige debatten er knyttet til behandling av kjønnsinkongruens er både polarisert og affektladet. For å forstå og nyansere dette bruker vi filosofen Taylors begreper om sterke og svake vurderinger. Vi mener diskusjonen mellom behandler og brukerorganisasjoner er preget av asymmetri ved at den foregår på ulike nivåer; for pasienter og brukerorganisasjoner handler det om eksistens, mens for en behandler vil det samtidig innebære en vekting av flere hensyn: etiske prinsipper, manglende empirisk kunnskap og sosiopolitisk press. Vi anerkjenner at dette er en krevende oppgave for behandlere.