Abstract
Bakgrunn og mål: Foreldres tilknytningsstil anses som et viktig aspekt i foreldre-barn dyaden fordi relasjonen til foreldre er viktige beskyttelses- og risikofaktorer for barns utvikling. Egen tilknytningsstil kan videre påvirke mange sider ved det å være forelder, deriblant opplevelse og håndtering av stress knyttet til foreldrerollen. Målet med denne studien var derfor å undersøke hvilke sammenhenger som finnes mellom foreldres selvrapport av tilknytningsstil, foreldrestress og psykologiske problemer hos barn i et klinisk utvalg av barn henvist til en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Kunnskap om eksisterende sammenhenger vil kunne belyse viktige kliniske implikasjoner. Metode: Utvalget i denne tverrsnittstudien består av 21 barn i alderen 6-12 år og deres foreldre. Foreldres tilknytningsstil ble målt med selvrapportskjemaet The Relationship Questionnaire (RQ), og videre kategorisert som trygg eller utrygg. Parenting Stress Index (PSI) ble brukt for å måle foreldrestress. I analysene skilles det mellom PSI foreldredomenet og PSI barnedomenet for å kunne belyse kilden til stresset. Foreldre rapporterte barnets internaliserende og eksternaliserende problemer gjennom Child Behavior Checklist (CBCL). Sammenhenger mellom PSI (barnedomenet, foreldredomenet, totalt stress) og CBCL (internaliserende, eksternaliserende, totale problemer) ble undersøkt, og de to gruppene (trygg og utrygg tilknytningsstil) ble sammenlignet på alle målene. Datasettet er hentet fra forskningsprosjektet «Alvorlig Emosjonell Dysregulering hos Barn», et samarbeid mellom Nic Waals Institutt (Lovisenberg Diakonale Sykehus) og Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus. Resultat: Det ble ikke funnet en direkte sammenheng mellom foreldres tilknytningsstil og barnets totale problemskåre, men foreldre i trygg-gruppen rapporterte høyere nivå av internaliserende problemer hos barnet. Det ble også funnet gruppeforskjeller mellom trygg og utrygg tilknytningsstil for foreldrestress, der en utrygg tilknytning hadde stor betydning for rapportert stress relatert til karakteristikker ved forelderen (foreldredomenet). Korrelasjonsanalyser viste en sterk sammenheng mellom total foreldrestress og total problemskåre hos barnet. Konklusjon: Studien viser ingen direkte sammenheng mellom foreldres tilknytningsstil og barnets totale problemskåre. Derimot antyder våre funn at foreldre som opplever trygg tilknytning til eget barn kan være bedre til å identifisere internaliserende vansker hos barnet. Videre indikerer studien at foreldre med utrygg tilknytningsstil opplever høyere stress i foreldrerollen, hovedsakelig knyttet til karakteristikker ved en selv. Til slutt bekrefter studien at foreldrestress og psykologiske problemer hos barnet er relatert og kan påvirke hverandre. Selv om det er nødvendig med forsiktighet i tolkningen grunnet en liten utvalgsstørrelse, er dette klinisk representativt og illustrerer viktigheten av å arbeide med foreldrene til barn som strever. Det anbefales for videre forskning å benytte et longitudinelt design med flere deltakere, noe som kan gi informasjon om interaksjoner over tid.