Abstract
I denne studien har jeg forsket på HMS i den yrkesfaglige opplæringen for tømrere. Innledningsvis har jeg redegjort for temaets aktualitet gjennom å vise til forskning, ulykkesstatistikk, læreplan og nyheter. Dette for å vise viktigheten dette temaet har i byggebransjen. Formålet med oppgaven har vært å se hvordan dagens HMS-opplæring av tømrere fungerer for så å drøfte om det finnes muligheter for å få ned antall ulykker. Tømrerutdanningen er et svært komplekst utdanningsløp, siden det består av to år i en offentlig videregående skole, og deretter er det to år i bedrift. Dette skal henge sammen og skape et helhetlig utdanningsløp, også innen HMS. Dette krever koordinering mellom to klart forskjellige livsverdener med hver sin institusjonelle egenart: skolesektoren (som styres av nasjonale myndigheter, der ansvar for opplæringen er delegert til skoleeier og der videregående skoler står for opplæringen i HMS i den skolebaserte delen av yrkesopplæringen) og den bedriftsbaserte yrkesopplæringen. Disse to livsverdener med hver sin insitusjonelle egenart skal i sum skape betingelser som medvirker til at fremtidens tømrere får en god HMS-opplæring. For å forstå dette samspillet, anvender jeg kompleksitetsteori utviklet av O’Day. Den empiriske studien er av kvalitativ art og undersøker HMS-opplæringen i tømrerutdanningen, men med et ekstra søkelys på resultatet av det som skjer i læretiden. Problemstillingen ses på fra ulike hold og perspektiver gjennom intervjuer av to daglige ledere, en lokal aktør og en stor aktør, i tillegg til intervjuer av et opplæringskontor, en avdelingsleder fra bygg og anlegg på en videregående skole, arbeidstilsynet, og en som for ti år siden var utsatt for en ulykke. Dette for å belyse HMS-opplæringen hos tømrere fra flere hold, og for å kunne se på muligheten for å skape forbedringer. Det var vanskelig å finne relevant forskning på HMS i tømrerutdanningen da jeg startet å arbeide med oppgaven. Mine viktigste funn kan oppsummeres i følgende punkter; Det er i denne studien stor forskjell på HMS-opplæringen som skjer i den yrkesfaglige utdanningen under en bygg og anlegg-avdeling, og den HMS-opplæringen som man møter i læretiden. Dette henger ikke godt sammen dersom vi ser til resultatene i denne studien. Det virker også som HMS er prioritert i liten grad i den yrkesfaglige skolens ledelse. Dette vises gjennom dårlig, eller liten avviksrapportering, gamle skolebøker, og et lite felles fokus på HMS fra skoleledelsen og skoleeiers side. Samtidig var avdelingslederen på bygg og anlegg på denne skolen opptatt av at lærerene var gode på HMS: at de var flinke til å være tett på elevene, og at det skjedde lite alvorlige ulykker. I bedriftene som er intervjuet virket det som HMS ble prioritert høyere. Men likevel bekrefter samtlige informanter og statistikk at det er unge som er mest utsatt for ulykker, og forbedringer bør derfor gjøres. Avdelingslederen ønsker seg mer HMS i flere fag. Dette ville økt både kvalitet og mengde på HMS-opplæringen. En implikasjon for å få umodne lærlinger til å bli mindre utsatt for ulykker er å sikre tryggheten rundt lærlingene. Det er da viktig med ekstra tydelige rammer, samt klare regler for å sikre en god kvalitet på HMS-opplæringen lærlingene får. Da lærlinger ikke er modne nok og mangler erfaringen til å ta risikovurderinger på samme måten som en voksen på over 25 år. Andre implikasjoner er at skoleledelsen må ta tak for å øke HMS-innsatsen og fokuset på skoleier og ledelsesnivå. Dersom ledelsen blir mer opptatt av HMS og setter krav til systemet som innebærer ledelsen selv, lærere og assistenter, så vil dette også øke HMS- fokuset hos elevene. Elevenes forhold til HMS før de blir lærlinger kan innvirke på deres forhold til HMS før de setter i gang med læretiden og arbeidslivet. Dersom man ønsker slike varige og meningsfulle endringer/skolereformer for å innføre HMS i større grad enn tømrerutdanningen har i dag, så må man kombinere administrativt og profesjonelt ansvar (O´Day, 2002). Implikasjonen for praksisfeltet er at det trengs et bedre og mer intensivert samarbeid mellom den offentlige sektors yrkesopplæring basert på skole og den bedriftinterne opplæringen av læringer. Dersom man kaster et øye til yrkesutdanninger internasjonalt viser det seg at bedriftene har en større påvirkningskraft på den yrkesfaglige utdanningen i for eksempel Danmark (Markussen, 2010) og Tyskland (Industrienergi, 2019). Det betyr at de i disse landene påvirker ved å vise til behov og nødvendig opplæring som kreves i utdanningsløpet. En implikasjon for videre arbeid med tømrerutdanningen i Norge kan her være at bedriftene, sammen med den yrkesfaglige skolen i Norge kan være med på å forme, påvirke og forbedre tømrerutdanningen, slik at den blir framtidsrettet og gir trygge, forsvarlige og oppdaterte lærlinger.