Volds- og overgrepserfaringer og livskvalitet hos ungdom i Norge: En populasjonsbasert studie

Abstract

Problemstilling: Finnes det en sammenheng mellom volds- og overgrepserfaringer og helserelatert livskvalitet hos ungdom mellom 12-16 år, og modereres sammenhengen av psykiske helseplager og av om ungdommen har søkt hjelp? Bakgrunn og formål: Forskning viser at å ha blitt utsatt for vold og overgrep i barndommen er forbundet med redusert livskvalitet i voksen alder, men fortsatt finnes det få studier hvor deltakerne fremdeles er barn. Vi har derfor begrenset kunnskap om livskvalitet hos barn og unge som er utsatt for vold og overgrep. Å undersøke livskvalitet er nyttig fordi det gir informasjon om individets egen opplevelse av livet, og det vil derfor gi kunnskap om i hvilken grad, og på hvilken måte volds- og overgrepserfaringer utgjør en byrde i hverdagen. I denne studien imøtegår vi forskningen som etterspør flere studier ved å undersøke livskvalitet hos ungdom i et stort norsk populasjonsutvalg. Vi undersøker også om psykiske helseplager og hjelpesøking moderer sammenhengen mellom volds- og overgrepserfaringer og livskvalitet. En eventuell moderatoreffekt av psykiske helseplager kan indikere at intervensjoner rettet mot psykisk helse også kan bidra til økt livskvalitet. Dersom ungdom som hadde søkt hjelp rapporterte høyere livskvalitet, ville det antyde at å søke hjelp beskytter livskvaliteten mot svekkelser som følge av vold og overgrep. Metode: Data ble hentet fra en nasjonalt representativ omfangsundersøkelse av volds- og overgrepserfaringer i oppveksten blant ungdom i alderen 12-16 år (UEVO-studien). Vi tok utgangspunkt i hele utvalget i UEVO-studien (n = 9240). Volds- og overgrepserfaringer ble inndelt i dimensjonene omsorgssvikt (fravær av omsorg) og trusselrelatert mishandling (aktive handlinger som truer barnets integritet) etter det teoretiske DMAP rammeverket. Kun volds- og overgrepstilfeller hvor voksne var utøvere ble undersøkt. Sammenhengen mellom de to dimensjonene og livskvalitet ble studert ved hjelp av hierarkisk multiple regresjonsanalyser. Samme fremgangsmåte ble benyttet for å undersøke om ulike former for trusselrelatert mishandling (psykisk vold, fysisk vold og seksuelle overgrep) hadde ulik sammenheng med livskvalitet. Deretter ble det gjennomført moderatoranalyser for å undersøke om psykiske helseplager og hjelpesøking modererte sammenhengene mellom vold- og overgrepserfaringer og livskvalitet. Resultater: Både omsorgssvikt og trusselrelatert mishandling viste negative sammenhenger med livskvalitet. Omsorgssvikt var assosiert med en minimalt større svekkelse i livskvalitet enn trusselrelatert mishandling. Av de tre formene for trusselrelatert mishandling var psykisk vold assosiert med størst svekkelse. Resultatene viste at psykiske helseplager modererte sammenhengen mellom trusselrelatert mishandling og livskvalitet, samt mellom fysisk vold og livskvalitet. I begge tilfeller var sammenhengen kun signifikant ved lave og moderate nivåer av psykiske helseplager. Hjelpesøking modererte ikke sammenhengene mellom volds- og overgrepserfaringer og livskvalitet. Konklusjon: Studien viser at volds- og overgrepserfaringer har en sammenheng med en svekkelse i ungdommers livskvalitet. Dette er i tråd med de få studiene som allerede eksisterer. Omsorgssvikt og psykisk vold ser ut til å være noe mer skadelig enn fysisk vold og seksuelle overgrep for livskvaliteten. Ungdomsfasen er et mulighetsvindu for å intervenere og hjelpe. At psykiske helseplager kun påvirket sammenhengen mellom vold og livskvalitet ved lave og moderate nivåer av plager, indikerer at tidlige intervensjoner rettet mot psykiske helseplager også vil kunne bidra til økt livskvalitet. Implikasjoner: Lavterskel psykisk helsetilbud og tidlig intervensjon kan muligens gi en gevinst for ungdommens livskvalitet, og burde derfor prioriteres. Intervensjoner rettet mot livskvaliteten direkte kan også være et viktig forebyggende tiltak i ungdomsbefolkningen for å hindre den nedgangen man ser hos volds- og overgrepsutsatte.