Abstract
Denne studien undersøker språkbruk av engelsklærere i fem klasserom i ungdomsskolen og språkvalgene de tar angående bruk av førstespråket, norsk. I tillegg har studien undersøkt funksjonen norsk har for lærerne og graden av kommentarer lærerne gir angående elevenes språkbruk. Jeg har undersøkt læreres språkbruk gjennom bruk av opptak fra forskningsprosjektet Linking Instruction and Student Experiences (LISE) og opptakene har blitt transkribert og analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Dataene består av fire skoletimer fra hvert klasserom. Kodene som er brukt for å analysere dataene har blitt laget basert på dataene, som induktiv koding. I tillegg har koder som handler om språkfunksjoner, laget av Brevik og Rindal (2020), blitt anvendt i analyseprosessen, som deduktiv koding. Funnene i denne studien viste betydelig variasjon i graden av norsk som ble brukt av lærerne og i grad av kommentarer lærerne ga elevene angående deres språkbruk. Basert på funnene ble lærerne delt inn i tre ulike språkkategorier i henhold til mengden norsk som ble brukt. Innenfor disse kategoriene virket både lærerne og elevene å bruke samme mengde norsk, og lærerne kommenterte relativt likt på studentenes språkbruk. I alle klassene virket elevene å speile lærernes språkbruk. Funnene indikerte også at relasjonen kanskje ikke var mellom graden av kommentarer lærerne ga elevene angående deres språkbruk, men mellom lærernes egen språkbruk og elevenes språkbruk. Det virket som at jo mer norsk læreren brukte, jo mer norsk brukte elevene også. Til slutt viste funnene variasjon i funksjonene norsk hadde i klasserommene, og jo mer norsk som ble brukt i klasserommet, jo mer språkfunksjoner var til stede.
This study examines language use by English teachers in five lower secondary school classrooms and the language choices they make regarding the use of L1, Norwegian. Furthermore, the study has examined the function Norwegian has for the teachers and the degree of comments the teachers provide towards the students’ language use. I have investigated teachers’ language use applying recordings from the research project Linking Instruction and Student Experiences (LISE) and the recordings have been transcribed and analysed through qualitative content analysis. The data consists of four lessons from each classroom. The codes applied for analysis have been created based on the data, inductive coding. In addition, codes on language functions, created by Brevik and Rindal (2020), have been applied for analysis as well, as deductive coding. The findings in this study showed considerable variation in the degree Norwegian was applied by the teachers and the comments the teachers provided on the students’ language use. Based on the findings the teachers were divided into three different language categories according to the amount of Norwegian applied. Within these language categories the teachers and students seemed to apply the same amount of Norwegian, and the teachers commented similarly on the students’ language use. In all classes the students appeared to mirror their teachers’ language use. The findings also indicated that the relation may not have been between the teachers’ degree of comments towards the students’ language use, but between the teachers’ actual language use and the students’ language use, it seemed as if the more Norwegian the teacher applied, the more Norwegian the students applied. Lastly, the findings showed variation in the function Norwegian had in the classroom, and that the more Norwegian was applied in the classroom, the more language functions were present.