Abstract
Ettersom dagens samfunn gir utallige muligheter for bruk av tekster i klasserommet, er det både viktig og interessant å studere bruk av lærebøker og andre tekster i klasserommet. Konseptualisering av tekster som verktøy gir innblikk i teksters posisjon i det sosiale læringsmiljøet i klasserommet, og reflekterer dermed betydningen av lærernes valg av tekster. Forskning har vist at læreboka historisk sett har hatt en fremtredende posisjon i klasserom i Norge (Blikstad-Balas, 2014; Hansen, 2018; Juuhl et al., 2010; Skjelbred et al., 2017; Knudsen, 2011). Samtidig har nyere studier funnet at læreboka har endret sin posisjon i fagene norsk, engelsk, samfunnsfag og historie, ved at hybride tekstpraksiser der læreboka kombineres med andre tekster er blitt mer vanlig (Aashamar et al., 2021; Rasmussen & Lund, 2015). Basert på denne forskningen, vil denne masteravhandlingen svare på følgende forskningsspørsmål: Hva kjennetegner bruk av lærebøker og andre tekster i ti engelsk- og tyskklasserom ved to ungdomsskoler? For å svare på problemstillingen, har jeg tatt i bruk fire metoder, der jeg benytter data fra ETOS-prosjektet: (i) 34 videofilmede undervisningstimer, validert ved hjelp av (ii) 11 skjermopptak fra elevenes maskiner i de filmede timene, (iii) fire læreres responser på et spørreskjema, og (iv) en fokusgruppe med tre lærere. Funnene viser at hybride praksiser brukes i alle ti klasserommene i denne studien. Disse praksisene var kjennetegnet ved bruk av digitale og papirbaserte tekster, inkludert læreboka. I tillegg fant jeg at skjønnlitteratur, sakprosa og fagtekster ble brukt på tvers av klasserommene. Læreboka var i bruk på begge skolene og i begge fagene, og nesten alltid supplert med andre tekster. Når jeg sammenlignet de to språkfagene, så det ut til at læreboka hadde en sterkere posisjon i tysktimene enn i engelsktimene. Implikasjoner av denne masteroppgaven handler både om å anerkjenne betydningen av at lærere har muligheten til å kombinere ulike typer tekster og medier, og betydningen av å ha tilgang på ulike tekster. En annen implikasjon handler om forskjellene mellom engelsk og tysk, der det ser ut til at læreboka er viktigere i tysk enn i engelsk. Lærerne i denne studien ser ut til å være autonome i sitt valg av tekster, og ser ikke ut til å være avhengige av ferdige planer eller læreboka. Disse funnene indikerer at lærere har et betydelig ansvar for valg av tekster i egen undervisning. Videre bidrar denne innsikten i lærebokas endrede posisjon i språkklasserom med viktige innspill med tanke på innkjøp av nye læremidler i implementeringen av de nye læreplanene i engelsk og tysk.