«Fra felles språk til felles forståelse»: En kvalitativ, longitudinell prosessevaluering av implementeringen av TETT PÅ i bærumsbarnehager

Abstract

Bakgrunn Bærum kommune har våren 2020 iverksatt tiltaket TETT PÅ i et utvalg barnehager. Målet med tiltaket er å fremme barns psykiske helse ved å styrke barnehagekvalitet, i form av kvaliteten på interaksjonene mellom voksne og barn, via kompetanseheving for alle ansatte. Dersom implementeringen av et tiltak er mangelfull, kan det føre til uteblitte eller svekkede effekter av tiltaket. For at implementerte tiltak i større grad skal tas i bruk i praksis over tid og for å oppnå ønskede resultater for målgruppen, er det fremmet et behov for å benytte prosessevalueringer som kan belyse hvorfor tiltak eventuelt mislykkes, eller hvordan vellykkede tiltak fungerer. Formål I studien har vi hatt som formål å undersøke fasilitatorer og hindringer under oppstarten av implementeringen av TETT PÅ. Vi stilte forskningsspørsmålene: 1. Hva opplevde barnehageansatte som sentrale fordeler og utfordringer under implementeringen av TETT PÅ? 2. Var det forskjeller i bruk og opplevelse av TETT PÅ på tvers av ansattroller? 3. Endret de ansatte sine opplevelser seg over tid? Metode For å gjennomføre en prosessevaluering av tiltaket rekrutterte vi totalt tolv ansatte fordelt på flere ulike stillingsroller. Vi benyttet semi-strukturerte intervjuer og intervjuet de ansatte på to tidspunkter med to måneders mellomrom. Funnene analyserte vi med Template Analysis. I studien har vi anvendt et kritisk-realistisk forskningsparadigme der vi har undersøkt hvilke underliggende mekanismer og samfunnsstrukturer som kan ha påvirket de ansattes opplevelser av implementeringen. Resultater Vi identifiserte fem hovedtemaer fra den første intervjurunden: (1) Tidligere erfaring med tiltak; (2) Ulik innføring for ulike stillingsroller; (3) De ansattes tro på tiltaket; (4) Å få alle med; og (5) Effekter. I den andre intervjurunden så vi tre hovedendringer som ble vist i temaene: (1) Fra felles språk og fasit til «hva betyr det for deg når du er TETT PÅ»; (2) Å få alle med - ulikheter blant personalgruppa og ressursutfordringer; og (3) Effekter – «det handler først og fremst om de voksne». Sammen viste resultatene at tidligere erfaringer med tiltak påvirket implementeringen på positive og negative måter. Hvor en rekke med tiltak hadde gjort noen ansatte tiltakstrette mens det siste tiltaket i rekken, med sin likhet med TETT PÅ, fasiliterte arbeidet. Ansattes opplevelser av TETT PÅ var ulike på tvers av stillingsroller: de med høyere stillingsroller hadde fått grundigere innføring og oppfølging i TETT PÅ, og de med lavere stillingsroller beskrev, og ble ofte beskrevet som å ha, flere utfordringer knyttet til forståelse og bruk av TETT PÅ i praksis. Alle stillingsrollene beskrev ressursutfordringer, men på noen ulike måter. De fleste så positive effekter av arbeidet de hadde lagt ned for både personalet og barna i barnehagen. Vi har anvendt tre, etablerte teorier fra ulike fagfelt for å utforske mulige sammenhenger mellom de hindringene og fasilitatorene som vi identifiserte. Dette forskningsprosjektet utgjør et samarbeid mellom oss som studenter ved Psykologisk Institutt og Bærum kommune.