En studie av implementeringen av tiltaket Tidlig Trygg

Abstract

Det er i dag et økende fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid for å bedre folkehelsen i Norge. Tiltak som har vist seg virkningsfulle i forskning, viser seg imidlertid ofte som mindre effektive når de overføres til den virkelige verden. Implementeringsfeltet forsøker å forstå hva som skjer i denne overføringen med mål om å forhindre at effektene fra evidensbaserte tiltak uteblir. Sentralt i dette arbeidet er å forstå hvordan ulike faktorer ved implementeringsprosessen relaterer seg til hverandre. Vi ønsker med vår oppgave å bidra til dette ved å undersøke følgende: Medierer implementeringsutfall sammenhengen mellom implementeringskvalitet og den opplevde nytten av Tidlig Trygg, på individ- og gruppenivå? Tidlig Trygg er et forebyggende og helsefremmende barnehagetiltak i Bydel Sagene. Gjennom en kvantitativ spørreundersøkelse kartla vi barnehageansattes opplevelse av implementeringen av tiltaket og opplevelse av effekter. Implementeringskvaliteten ble undersøkt med utgangspunkt i Damschroder og kollegaers CFIR (2009), og implementeringsutfall ble undersøkt med utgangspunkt i Proctor og kollegaers rammeverk (2011). Vi gjennomførte en flernivåmedieringsanalyse med to implementeringsutfall som mediatorer, programholdninger og etterlevelse av tiltaket. Resultatene viser at tiltaksholdninger medierer sammenhengen mellom implementeringskvalitet og opplevd nytte av Tidlig Trygg både på individnivå og på barnehagenivå. Særlig på barnehagenivå kan tiltaksholdninger se ut til å være viktig, der resultatene indikerer en tilnærmet fullstendig mediering. Medieringseffektene på individ- og gruppenivå er ikke statistisk signifikant forskjellige, men differansen i effektstørrelsene kan betraktes som klinisk relevant. Etterlevelse viser ikke å mediere sammenhengen mellom implementeringskvalitet og opplevd nytte av Tidlig Trygg på noen av nivåene. Studien vår plasserer programholdninger som en viktig mellomliggende variabel i sammenhengen mellom implementeringskvalitet og opplevd nytte av et tiltak. At denne sammenhengen kan synes å være viktigere på barnehagenivå enn på individnivå kan stimulere til videre forskning og bidra til teoriutvikling om implementering på tvers av nivåer. Oppsummert kan studien bidra til å forstå hvordan variabler relaterer seg til hverandre i implementeringsprosessen, som på sikt vil kunne få praktiske implikasjoner i samfunnet for tjenester som skal ta i bruk nye tiltak.