Emosjonell aktivering og unngåelse hos barn og ungdom som mottar traumefokusert kognitiv atferdsterapi

Abstract

Forfattere: Karen Wallem Anundsen og Marie Berg Oppedal Tittel: Emosjonell aktivering og unngåelse hos barn og ungdom som mottar traumefokusert kognitiv atferdsterapi. Hovedveileder: Marianne Skogbrott Birkeland. Biveileder: Tine Jensen. Bakgrunn: Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) er en evidensbasert behandling for barn og unge med posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Det er imidlertid få studier som har undersøkt hvilke terapeutiske prosesser som henger sammen med behandlingsutfall hos barn og unge som mottar TF-CBT. I denne studien undersøker vi nivå og endringsforløp av emosjonell aktivering og unngåelse hos barn og unge under eksponeringsarbeidet i TF-CBT, og hvorvidt nivå og endringsforløp av emosjonell aktivering og unngåelse i de narrative timene henger sammen med endring i posttraumatiske stressymptomer (PTSS). Metode: Hovedoppgaven er basert på lydopptak fra implementeringsstudien “Behandling av traumatiserte barn og unge, TF-CBT - implementering 2012-2017” som ble gjennomført ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Utvalget besto av 87 barn og ungdom (12-19 år) med traumatiske erfaringer og PTSS over klinisk nivå. Deltagerne var pasienter ved BUP og mottok TF-CBT. Vi kodet lydopptak av inntil seks tilgjengelige timer under eksponeringsarbeidet, og benyttet kodemanualen CHANGE. Vekstkurveanalyser ble benyttet for å undersøke sammenhenger mellom startnivå og endringsforløp av de to variablene emosjonell aktivering og unngåelse og endring i PTSS. Regresjonsanalyser ble brukt for å undersøke hvorvidt unngåelse kan være en moderator for sammenhengen mellom emosjonell aktivering og endring i PTSS. Resultater: Resultatene viste en sammenheng mellom startnivå av emosjonell aktivering i de narrative timene og etterfølgende endring i PTSS. Vi fant et moderat startnivå av emosjonell aktivering og en liten nedgang over de narrative timene. Videre fant vi et lavt startnivå av unngåelse, men ingen signifikant endring over de narrative timene. Det var ingen signifikante sammenhenger mellom nivå og endringsforløp av unngåelse og endring i PTSS. Vi fant ikke støtte for at unngåelse i starten av bearbeidingsfasen modererer sammenhengen mellom startnivå av emosjonell aktivering og endring i PTSS. Konklusjon: Studien indikerer at barn og ungdom som er emosjonelt aktivert når de arbeider med eksponering til traumehistorien sin opplever nedgang i PTSS. Det at mange av VI ungdommene opplevde et lavt nivå av unngåelse i de narrative timene kan tyde på at ferdighetstreningen og den gradvise eksponeringen i TF-CBT har vært en hensiktsmessig forberedelse på det narrative arbeidet. Flere studier bør undersøke hvilke terapeutiske prosesser i eksponeringsarbeidet som bidrar til endring i PTSS hos barn og ungdom som mottar TF-CBT.