Abstract
Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie som undersøker hvordan staten styrer skolen gjennom policy om profesjonsfellesskap og hvordan en skoleeier oversetter denne policyen. Dokumentene som er valgt er kapitler fra to statlige policydokumenter som omhandler profesjonsfellesskap og et fylkeskommunalt strategidokument. Metoden som er brukt er kvalitativ innholdsanalyse, hvor jeg har søkt etter typer ansvarliggjøring og typer av profesjonalitet i dokumentene. På bakgrunn av analysen drøfter jeg hva slags type ansvarliggjøring som forekommer i policydokumentene i lys av teori om ansvarliggjøring og begrepene tillit og kontroll. Jeg drøfter også hva slags profesjonalitet dokumentene gir uttrykk for og hvordan en fylkeskommune har oversatt disse signalene i et lokalt policydokument i lys av teori om ansvarliggjøring, profesjonalitet, translasjonsteori og begrepene tillit og kontroll. Funn tyder på at det er en kombinasjon av typer ansvarliggjøring, men mest profesjonell ansvarliggjøring i forhold til temaet profesjonsfellesskap i policydokumentene. Det kan se ut som dokumentene går i retning av å gi mer tillit, ved siden av å beholde kontroll gjennom å pålegge arbeid i profesjonsfellesskap. Funn tyder også på at dokumentene fremmer en ny type profesjonalitet som kombinerer yrkesprofesjonalitet og organisasjonsprofesjonalitet. Det kan se ut som policydokumentene søker å forene tillit og kontroll ved å gi kontrollen aksept gjennom å gi skolene og lærerne tillit. Lærerne skal arbeide i profesjonsfellesskap, som skal være ledet, men utgangpunktet skal være læring og utvikling i klasserommet. I det fylkeskommunale policydokumentet tyder funn på at den lokale skoleeieren har oversatt policy om profesjonsfellesskap ved å ta utgangspunkt i statlig policy og legge noen flere detaljer til lokalt. De statlige dokumentene ser ut til å ville gi handlingsrom til skoleeierne, og skoleeieren i studien gir handlingsrom videre til skolene, og forventer at skolelederne gir handlingsroms videre til lærerne.