”Alt er bedre enn å stå i det derre… trøkket»” - En kvalitativ studie av hvordan personer med dissosiative lidelser selv opplever at deres symptomer kan ha en funksjon.

Abstract

Sammendrag Forfatter: Ragnar Lerfaldet Tittel: “Alt er bedre enn å stå i det derre… trøkket»” - En kvalitativ studie av hvordan personer med dissosiative lidelser selv opplever at deres symptomer kan ha en funksjon. Hovedveileder: Margrethe Seeger Halvorsen, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, UIO. Biveileder: Ingunn Holbæk, psykologspesialist og daglig leder ved Traumepoliklinikken, Modum Bad i Oslo. Forskningsspørsmål: 1) Om og på hvilken måte har personer med dissosiative lidelser forståelse for at symptomene kan ha en hjelpende eller positiv funksjon? 2) Har opplevelsen av symptomenes positive funksjon endret seg over tid, fra den gang de oppsto og fram til i dag? Bakgrunn og metode: Traumepoliklinikken, Modum Bad i Oslo, startet i 2016 opp et longitudinelt forskningsprosjekt på dissosiative lidelser. Dataene til denne hovedoppgaven er hentet fra dette prosjektet. Min studie er kvalitativ og undersøker spesifikt hvordan personer med dissosiative lidelser selv forstår om og på hvilken måte deres symptomer kan ha en positiv funksjon. Mitt datamateriale bestod av syv intervjuer, gjennomført av erfarne psykologer ved Traumepoliklinikken, Modum Bad i Oslo. Samtlige av deltakerne som er inkludert i studien oppfyller kriteriene for en dissosiativ lidelse i DSM-5. Jeg har benyttet fortolkende fenomenologisk analyse (IPA), som er en kvalitativ forskningstilnærming som har som mål å undersøke nettopp hvordan folk forstår viktige erfaringer i deres liv. Resultat og konklusjon: Analysen resulterte i tre hovedtemaer; “Symptomer gir pause i hverdagen”, “Symptomer som beskyttelse” og “Ambivalens når det gjelder symptomenes funksjon”, og ni undertemaer. I studien ble det funnet at det symptomet som flest deltakere kunne oppfatte som å ha en positiv funksjon i dag var utkobling. Imidlertid hadde også flere av deltakerne en forståelse av at symptomene hadde gitt dem en form for beskyttelse tidligere i livet. Dersom de hadde en opplevelse av at symptomene kunne gi beskyttelse i dag, så var det først og fremst gjennom skifting til en annen del. Dog var deltakerne lite opptatt av symptomenes eventuelle positive funksjon, og det var stor grad av ambivalens når det gjelder symptomenes funksjon. Funnene kan indikere at psykoedukasjon med informasjon om symptomenes funksjon kan bidra til å gjøre det lettere for denne pasientgruppen å akseptere de forskjellige delene, hvilket kan bidra til den integrasjonen det jobbes mot i behandling.